Våre motstandere vil ha oss bort, slik at enfoldet kan reetableres.
Hvis man har dårlige argumenter eller kanskje ikke engang orker å tenke særlig omstendelig, må man enten lukke sine egne ører eller prøve å stoppe munnen på andre.
Vi i Resett har i høyeste grad fått merke hvordan det er å være i opposisjon til etablissementet i Norge. «Behandlingen» av Resett i de etablerte mediene har gått fra stigmatisering (høyreorientert/innvandringskritisk etc.) til ignorering utover høsten i fjor, og deretter til sinne og fullt angrep etter hvert som vi ikke forsvant, men snarere begynte å sette dagsorden. At vi skrev om Trine Skei Grande i åkeren med en 17-åring provoserte, og det har toppet seg de siste dager etter at vi omtalte den prisbelønte samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i litt kritiske ordelag.
Hvem har ressursene?
Det er blitt gjort et nummer av at Resett har «milliardærer» på aksjonærlisten, eller «eliten i ryggen», som det også ble påstått i Aftenposten. Men det har så langt ikke vært noen stor satsing på Resett. Vi opererer etter et budsjett på noen få millioner kroner pr. år. Vi mottar ingen pressestøtte, vår søknad til Fritt Ord før jul ble blankt avslått.
Det samlede budsjettet til de etablerte mediene – våre «motstandere» – er sikkert minst ti milliarder kroner. I tillegg kommer «støttemiljøene» i akademia, tenketanker og NGOer – alle sammen offentlig finansiert, eller finansiert av andre milliardærer. Og det vesle vi får inn økonomisk, må jo også fjernes. Slik at vi strupes og blir borte, ja slik at enfoldet kan reetableres og etablissementet ikke lenger får kritiske spørsmål og folket et alternativ.
Bransjenettstedet Medier24 er bare én av sannsynligvis flere aktører som ringer rundt til annonsører for å stille spørsmål ved hvorfor deres annonser dukker opp hos Resett. Samme nettsted ser ut til å mene at NTB bør si opp kundeforholdet med oss. Når noen av de mer profilerte skribentene har skrevet på Resett, som Hans Geelmuyden, blir de etter eget utsagn overøst med kritikk og press.
Sjikane
I løpet av de siste dagene har jeg som redaktør og resten av Resett blitt omtalt på den mest nedrige måte i vel samtlige større norske aviser. Vi blir kalt rasister, «grums», «kloakk», «brunt», og i Stavanger Aftenblad lot de en skribent snakke om at «dei marsjerer igjen med sine blankpolerte støvlar og nystiva uniformer.» En SV-politiker ville ha Sylvi Listhaug til «å sende Resett-mobben til Bjørnøya.»
Og det er ikke nok at alle medier med store konsern som Amedia, Schibsted, NRK og TV2 setter inn støtet mot Resetts stab på 6–8 personer. Nylig ga også Aftenposten spalteplass til Eivind Trædal, hvor han påkaller at statsminister Erna Solberg skal bruke sin politiske makt og talerstol til å «slå neven i bordet». Ja, hun skal også legge press på justisminister Sylvi Listhaug slik at hun kan rette en «finger mot de hatefulle, hetsende og truende idiotene og klart og tydelig bedt dem om å holde kjeft». På en Facebook-post omtrent samtidig som han fikk sitt innlegg trykket i Aftenposten, kalte Trædal meg for en «rasistisk sjarlatan».
Tidligere justisminister Anne Holt har skrevet at «noen må gjøre noe med Resett». Vi legger ikke noe mer i en slik påstand enn at hun håper at noen kan smitte oss med forkjølelse, men likevel. Den tidligere justisministeren burde snakke noe mer forsiktig.
Hvem har folket i ryggen?
I løpet av seks måneder har Resett gått fra null til et stabilt nivå på over 30.000 daglige lesere. Og det vokser fortsatt. I gjennomsnitt er hver av dem innom nettsiden vår to ganger om dagen. Vi får inn mange leserinnlegg, og en del av skribentene ber om å få være anonyme.
De har stort sett den samme begrunnelsen. De har familie som de må forsørge, og de er lønnsmottagere som enten jobber i staten eller privat. De er redde for represalier og levebrødet sitt om de signerer med fullt navn. Dette er mennesker som jobber i departementer, fylker, kommuner, i privat næringsliv, i Forsvaret, i politiet, det er studenter og akademikere, rørleggere og vektere. Mange er høyt utdannet og formulerer seg dannet. Likevel kan de ikke ytre det de mener under eget navn.
Ikke bare vulgær
Jeg vil i all ubeskjedenhet påstå at norsk offentlighet og demokrati har godt av at det finnes noen som åpner plass for «folkemeningen» på den måten Resett gjør. Hver dag renner det inn 1500 kommentarer på den forhåndsmodererte siden vår, i tillegg kommer Facebook. En leser regnet seg frem til at bare modereringen innebar tre fulle årsverk. Vi kan underskrive på at det er krevende.
Og den folkemeningen vi lager en plattform for, er ikke bare vulgær. Den er faktisk også kritisk, oppegående, humoristisk, selvironisk og uttrykk for en realistisk bekymring for hvor samfunnet er på vei. Og vi har ikke tenkt å gi oss, så får heller annonsørene rømme, statsministeren slå i bordet, justisministre true oss, Fritt Ord peke nese og de etablerte mediene slippe til enda mer usaklig sjikane.
La meg være litt alvorlig, noen vil sikkert påstå pompøs: Vi gjør det for oss alle, for demokratiet, for ytringsfriheten.
(Teksten ble først publisert i Aftenposten)