Sylvi Listhaug. Ikke alltid politisk korrekt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hvis kreftene i MSM og stortinget får sin våte drøm oppfylt; et vellykket mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug, så vil de for første gang få kjenne på det trykket hun har skånet dem fra. Det er så jeg, i min tidvis, ynkelige og skadefrydjublende sjel håper at det skjer. 

Da kan de være gode da! Invitere til åpen fest i Norge. Nei, du trenger ikke ta med noe, vi spanderer. Den pluggen hun holdt fast i det synkende skipet, popper i multiplum fra champagneflasker. Det klinger i kakofoni gjennom store deler av Ullevål Hageby og omegn. Fredrik Skavlan åpner dørene til tidenes fest for nabolaget av bedrestilte og riktig tenkende, blendahvite akademikere.

Om du ikke er invitert, så pris deg lykkelig. Nå begynner fremtiden, og den virkelige virkeligheten, uten Norges egentlige statsminister i en liksom-posisjon på siden. Hvem skal venstresiden (og Venstre) nå hetse? Hvem skal ta ansvaret for alle upopulære avgjørelser?

Stortinget og MSM kan endelig adoptere hele Norge, sette fri oppdragelse foran historie og logikk. Det er den sjarmerende psykopaten som vil vinne frem med sitt skrik. Drittungens navn er Islam. Inne i mellom festingen og nettverkbyggingen må den, nå enerådende, foreldreeliten fremdeles ta standpunkt de kan dele og bli hyllet for i medier. Mantraet er, med små modifikasjoner: «Men inni er vi like.»

Enerådende? Det kan synes sånn. Uten Listhaug er det en fin lørdag morgen. Solen er rød, farger det blå vannet. Dagbladet jubler, sender enda flere gratisaviser til Ark. Men. Hvor går alle de som har trodd på Listhaug? Som har stemt på FRP for hennes skyld. Som nå ikke ser noen grunn til å stemme på broilerne. Hvor går de?

Bare Arbeiderpartiet, i sin heliumhybris, kan tro at de nå vender seg mot deres liksomstrengeinnvandringslinje. De andre partiene demmer seg opp mot nettopp Ap, som det nye ytterste Høyre; de som post Listhaug må være den strenge, kjedelige som må si: «Nok er nok».

Når vannet (endelig) flommer over søker de tenkende, gjenværende til tenkehavner som ikke er oversvømt. Landskapet er åpent, men at aktørene som vil ta over er litt uferdige, uslepne. Det er ikke nødvendigvis så dårlig om man vil fremstå i et ærlig lys. Det ligger gammel propaganda ved elvebreddene, utgytt av politikere på millionstønad. Sist inn, en 23-årig løgner fra SV, som er enda dårligere på research enn Dagbladet. Straff: Hyllest på sosiale medier.

Sylvi Listhaug: Jeg unner deg en bedre karriere enn den du har hatt, en der du blir verdsatt. Om galskapen kommer til å skje fyllest: Takk! fra en som stemte på partiet «ditt», i seneste laget, og ene og alene på grunn av deg. Det var ingen andre å stemme på. Norges storting har i disse dager bevist hvilken gjeng med ynkrygger de er.

Til slutt: Kavalkaden, sett deg ned på gullstolen, Listhaug. Det er litt dumt, men den er malt så tydelig frem, gjentatte ganger av venstresiden, at den ikke så lett lar seg fjerne. Like godt å bruke den i avskjedshyllesten. De vil gi deg et rennomme som et monster. Her er min Top 10 Listhaug:

«Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare.»
«Hareide sleiker Imamer oppetter ryggen.»
«Verdens minste regjeringsparti, Venstre, vil jeg ikke bruke tid på.»
«AP mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.»
«En kan ikke bli båret inn på gullstol i Norge.»
«Jeg mener at når man voldtar barn er man et monster.»
«Det ville bli definert som et kommunistisk system der det offentlige regulerte alt.» «Kvinnebevegelsen vil være radikal, men fremstår som reaksjonær.»
«Fundamentalister som hater vårt norske system kommer hit for å utnytte den grenseløse norske naiviteten.»
«Mennesker som søker en bedre økonomisk fremtid, har lite å tape på å greie å ta seg til Europa.»