In this photo taken on Tuesday, March 6, 2018, A view of the Uralvagonzavod factory from a helicopter escorting another one that carries Russian President Vladimir Putin from Nizhny Tagil to Yekaterinburg, Russia . President Vladimir Putin has sought to reach out to voters across Russia. Putin has appealed to various social groups and traveled to many of the country’s far-flung regions, promising to bolster the economy, raise living standards and combat poverty. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)
annonse

Dette er andre del av Resetts artikkelserie om Russlands sikkerhets- og geopolitiske utfordringer i forkant av det russiske presidentvalget 18. mars. Første del av serien, kan leses her: Bakgrunnsinformasjon og Putins popularitet.

Russlands svake økonomiske utvikling siden 2013

Russland er et enormt land, en militær stormakt, men en økonomisk dverg. Fra å være en av verdens viktigste økonomier under Sovjets glansdager, har Russland for lengst mistet sin posisjon som en ledende verdensøkonomi. Landet har ikke klart å diversifisere og modernisere sin økonomi etter jernteppets fall. I dag tilsvarer landets totale økonomiske produksjon mer eller mindre den totale produksjonen til Benelux-landene målt i nominell BNP i amerikanske dollar. Målt i kjøpekraft (PPP) kommer landet naturligvis mye bedre ut som verdens 6. største økonomi, men landets økonomiske potensial er langt i fra fullbyrdet.

Lenge var Russlands økonomiske problemer skjult for omverden. I perioden 2004-2013 var oljeprisen enten høy, eller veldig høy, som gjorde at landet hadde sterk økonomisk vekst og mye ressurser å rutte med. Under denne perioden hadde styresmaktene i Kreml en gyllen mulighet til å diversifisere Russlands økonomi med mye finansiell handlingsfrihet, men de lyktes ikke. Oligarkiske maktstrukturer har ødelagt potensialet for kreativ ødeleggelse og fri konkurranse – to kondisjoner som er nødvendige for en sunn økonomisk utvikling i et kapitalistisk samfunn.

Uprosesserte råvarer dominerer i dag landets eksportindustri og konstituerer omkring 80 % av all russisk eksport. De fleste økonomiske prognoser sier at denne trenden ikke kommer til å snu med det første. Russland kommer til å ha store problemer med å diversifisere økonomien sin vekk fra eksport av råvarer mot høyteknologi og prosesserte industrivarer. Landet kommer derfor sannsynligvis til å være ekstremt sårbart for variasjoner i priser på det internasjonale råvaremarkedet i tiden fremover. Denne sårbarheten kommer klart frem da oljeprisens sank gjennom gulvet i 2014. Dog gjort verre av vestlige sanksjoner etter Putins eventyr på Krimhalvøya, fikk Russlands økonomi en skikkelig støkk.

Med en økonomi som ikke har klart å diversifisere seg og ta steget inn i det 21. århundret, kommer det til å bli vanskelig for Russland å bruke økonomiske virkemidler for å opprettholde den sterke politiske innflytelsen landet har på sine naboland. Med slike økonomiske vanskeligheter kommer Russlands relative økonomiske tyngde ovenfor sine nabostater utvilsomt til å bli mindre markant i tiden fremover. Fra å være nabolandenes desidert viktigste handelspartner i et historisk perspektiv, kommer Russlands økonomi til å bli mindre viktig for disse statenes økonomiske velvære i tiden fremover. Russlands politiske innflytelse kommer da til å minke.

Samme prinsippet gjelder for Russlands innenrikspolitiske utfordringer. Uten tilstrekkelig økonomisk vekst med en jevn og trutt forbedring i befolkningens levestandarder, kan allerede ufordelaktige sikkerhetspolitiske trender akselerere og situasjonen gjøres verre.

NUPIs Jakub Godzirmirski forklarer nærmere:  –  Russlands økonomiske problemene er store, men man burde ikke overdrive. Selv om den vanskelige økonomiske utviklingen siden 2014 har gjort at det russiske stabilitetsfondet nesten er borte, har Russland fortsatt mye valutareserver å rutte med og lider ingen akutt nød. Landet hadde 453 644 millioner dollar i tilgjengelig i februar 2018.

– Den ufordelaktige økonomiske trenden har likevel tvunget Putin til å gjøre tøffe prioriteringer på statsbudsjettet. Presidenten har måttet allokere ressurser vekk fra forsvaret til andre poster på statsbudsjettet – spesielt sosiale programmer. De to hovedkostnadene på det russiske budsjettet er forsvaret og sosial kostnader. Det er således en hårfin balanse mellom å opprettholde et sterkt forsvar og bevare sosial stabilitet gjennom å redistribuere statens ressurser til befolkingen gjennom diverse sosiale programmer. Med mindre den negative økonomiske utviklingen snur, kommer sannsynligvis denne trenden til å forsterke seg i tiden fremover.

– I denne sammenhengen har Putin sagt at han ønsker at Russland skal oppnå en 50 % økning i BNP per innbygger innen 2025 og gjøre Russland til en av de fem største økonomiene i verden. Jeg tror denne målsetningen blir veldig vanskelig å oppnå. I dag har Russland en økonomi på størrelse med Benelux-landene målt i BNP. For å få det til må det gjøres store reformer i hvordan økonomien styres.

– Økonomien må liberaliseres og man må legge til rette for bærekraftig økonomisk vekst. Dette innebærer å ta økonomiske privilegier vekk fra den eliten. I dag kontrollerer lederne av statseide bedrifter, oligarkiet og det russisk industrielle-militære komplekset mesteparten av Russlands ressurser. Dette skaper store hindringer for en sunn økonomisk utvikling i form av ineffektiviteter forårsaket av tilkarringsvirksomhet (rent-seeking) og nepotisme. Det kan bli vanskelig å gjennomføre disse reformene i og med at Putin er avhengig av støtte fra disse menneskene for å beholde makten, avslutter Godzirmirski.

Ufordelaktig demografi 

Russlands demografiske situasjon er meget ufordelaktig. Ifølge landets økonomiminister Maksim Oreshkin i september 2017, mister landet rundt 800 000 arbeidsføre hvert år. Fortsetter den nåværende trenden kommer landets befolkning til å krympe drastisk i årene fremover – fra 143 millioner i dag til 107 millioner i 2050. Det er nesten eksklusivt etniske russere som sliter med lave fruktbarhetstall.

På samme tid som det blir færre og færre etniske russere, vokser minoritetsgruppene stadig. Ifølge en studie gjort i 2010, er Russland et multietnisk og multireligiøst samfunn hvor etniske russere utgjorde rundt 81 % av befolkningen, men dette forholdet er på vei til å forandre seg. I Russland er det ingen hemmelighet at russiske muslimer får betraktelig flere barn enn russiske med kristen bakgrunn, noe som skal skape bekymring for befolkningen og myndighetene.

For å motvirke dette, har Putin ved flere anledninger anmodet etniske russere til å få flere barn i form av diverse incentivordninger. Presidenten ønsker at etniske russer skal utgjøre en større del av den totale russiske befolkningen, men han har ikke lykkes så langt. Å gjøre om på demografiske trender har vist seg å være veldig vanskelig. I takt med at russiske befolkningen synker og det demografiske forholdet mellom Russlands etniske grupper forandrer seg, kan de allerede vanskelige utfordringene knyttet til den politiske statusen for Russlands minoriteter komplisere seg ytterligere.

Som en konsekvens av Russlands veldig ufordelaktige demografiske trend, blir det også vanskeligere å vanskeligere for landet å opprettholde sin status som en internasjonal stormakt. Fra å ha verdens 9. største befolkning i 2018, spås Russland til å falle til 15. plass innen 2050. En slik utvikling vil sannsynligvis få realpolitiske konsekvenser i form av mindre innflytelse på den internasjonale scenen.

Neste del av denne artikkelserien omhandler Kampen om Ukraina og sosial uro i Russlands etniske republikker og blir publisert i morgen torsdag 15 mars.

 

Annonser
  • 22
  •  
  •  
   

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]