Man kan like eller mislike Trump. Og selv om de fleste befinner seg i den siste kategorien, blir det feil å konkludere med at Trumps utradisjonelle og provoserende måte å kommunisere på representerer et tilbakeskritt til realityshowets absurde teater.
Trump representerer snarere en moderne utgave av den gammeldagse folketaleren. Det kom tydelig frem da han talte til støtte for den republikanske kandidaten under delstatsvalget i Pennsylvania tidligere i uken. Han snakker engasjert, uten manuskript, tilsynelatende improvisert og uten filter i enkle ordelag direkte til velgerne om de tingene de er mest opptatt av – arbeid, økonomi, innvandring og sikkerhet.
Men i stedet for å stå på en kasse på Speakers Corner eller på torget, kommuniserer han gjennom moderne media. Slik Churchill i 1940 var en foregangsmann til å ta i bruk radioen til politisk massekommunikasjon, og slik Reagan på 80-tallet perfeksjonerte bruken av TV som kommunikasjonsplattform, slik bruker Trump nå internett og sosiale media til å nå direkte ut til velgerne. Teknologien endres og måten vi kommuniserer på med den. Trump ligger bare et hestehode foran de andre.
Med den økte ensrettingen, det reduserte meningsmangfoldet og den økte tabloidiseringen som en følge av konsolideringen og konsentrasjonen av media i noen ganske få mediehus, representerer internett en alternativ og allment tilgjengelig kanal som gjør det mulig å kunne nå ut til velgerne ufiltrert og utenom redaksjonenes sensur. Slik sett representerer internett og sosiale media en nødvendig og lenge etterlengtet demokratisering av det offentlige ordskiftet som var i ferd med å gå fullstendig i stå i mainstream medias ensrettede monopol.
Etablerte media som Washington Post, New York Times, CNN samt VG, Aftenposten og NRK, for den saks skyld, blir rett og slett forbigått og overflødiggjort.
Da er det ikke så rart at de holder på å gå fullstendig av hengslene og prøver å ta rotta på Trump med alle knep i boka og noen til. Alt fra påstander om russerhorer i Moskva til omgang med pornostjerner i New York er begjærlig slukt rått etter å ha latt seg bli foret med desinformasjon kjøpt og betalt av Clintons valgkamporganisasjon og med Obama-administrasjonen og FBIs medvirkning.
Det er nesten ikke til å tro. Tidligere velrenommerte og troverdige media har fullstendig mistet hodet sammen med all profesjonalitet og all presseetikk.
Når Trump taler til forsamlinger har han ikke uventet forretningsmannens kontroll på tallene, men han gjentar seg selv, improviserer og fremstår som ustrukturert og rotete og kan skifte argumentasjonsrekke midt i en setning. Han fremstår langt fra som noen statsmann i tradisjonell forstand. Han skryter uhemmet, er ubehøvlet, vulgær og arrogant, men fremstår likevel overfor velgerne som spontan, genuin og ærlig.
De får, og med rette, inntrykk av at det er Trump selv som snakker direkte til dem, og ikke en hærskare av kommunikasjonstrateger, taleskrivere og spinndoktorer som nok en gang prøver å lure dem trill rundt med falske løfter som aldri vil bli holdt.
Trumps måte å kommunisere med velgerne står i skarp kontrast til ’crooked Hillary’ , som i all sin arroganse fikk stadig større problemer med å skjule sin uhemmede kynisme og personlig griskhet etter makt og penger. Det står også i kontrast til den velpolerte og alltid politisk korrekte Obama, som aldri klarte seg uten teleprompter, og som fikk talene sine skrevet av noen av USAs fremste profesjonelle taleskrivere.
I form som innhold målbærer Trump rett og slett en folkelig reaksjon mot de politiske elitenes manipulerende monopol på meninger og et brudd med deres monopol på kanaler for massekommunikasjon.
Det er et paradoks at det er Trump, selv en representant for den økonomiske eliten, som har gått i fremste rekke for å ta politikken tilbake til folket. Ikke så rart. Det krever ressurser å stå opp imot etablerte media. Og ikke så ulikt det politiske opprøret og den medierevolusjonen som pågår i Norge og i resten av Vesten.
At 68-generasjonen, som i dag sitter med makten i politikk, statsadministrasjon, kultur og media, stritter i mot med alt de har og av alle krefter, er ikke annet enn å forvente. ”Den herskende klasse vil alltid opptre kontrarevolusjonært”, for å si det med 68-generasjonens eget språk.
Synd, at ikke Trump kunne vært litt mer sosialt musikalsk. Han ville da hatt enda større folkelig appell. Uansett er hans folkelighet, hans bruk av sosiale media og ny teknologi og hans evne til å stå opp mot 68-generasjonens elite særdeles bra for demokratiet!
Helt greit, at den hjemlige politiske eliten, med støtte fra Aftenposten, VG og NRK, så til de grader blottlegger sin agenda i heksejakten på Listhaug og nye sosiale media som Resett. Den som graver en grav for andre faller selv i den. 68-generasjonens dager er talte. Om de ikke snart blir sparket, vil de uansett snart måtte gå av med pensjon.