Her presenteres noen sentrale temperaturdata for februar 2018.
Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS), figurer og tekstlig detaljinformasjon om isen i Nordpolbassenget er hentet fra Klimarealistene, ved Geir Aaslid.
Først skal det gis noen generelle kommentarer til denne presentasjonen.
Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961-1990 er påvirket av kuldeperioden 1945-1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o.. de ti siste år.
Temperaturmålingene for tidsrommet 1900-d.d. viser varmere og kaldere perioder etter hverandre, hvis man ønsker en slik oversikt henvises bl.a. til www.climate4you.com, her er det også en bredere og ganske fullstendig oversikt over den vitenskapelige metode for målinger i dette større tidsrommet. Her vises bl.a. grafiske fremstillinger av temperaturutviklingen og CO2-innholdet satt opp mot hverandre – med angivelser av grader av samvariasjon (korrelasjon fra negativ til positiv).
Kort fortalt er utviklingen for februar slik: Det var vesentlige forskjeller i temperaturutviklingen på den nordlige halvkule, og summerte seg opp til i stort uforandret temperatur. På den sørlig halvkule var det i sum en noe lavere temperatur enn gjennomsnittet for de ti siste år, også der med til dels vesentlige områdespesifikke variasjoner.
For noen uker siden kunne NTB formidle en «varmerekord i Arktis», som følge av en kort varig høy temperatur i siste del av februar. Det som imidlertid ikke fortelles er: ««Det er ikke uvanlig. Ifølge offisielle daglige værdata (siden 1975) ved Svalbard Lufthavn er slike midtvinters (November-Mars) mildvær noe som typisk skjer 2-8 ganger hver vinter. Årlig antall varierer fra 0 til 14. Rekorden er fra vinteren 2005-06 med 14 tilfeller av kortvarig mildvær. Til nå har vinteren 2017-18 hatt 6 slike.» sitat Professor Ole Humlum ved UNIS på Svalbard. Det er et gjennomgående trekk at kortvarige høye temperaturer fremstilles som «bevis» på klimaendring, mens tilsvarende lave temperaturer avfeies med at det er forskjell på vær og klima. Se for detaljering nedenfor.
Februar 2018 atmosfære-temperatur sammenlignet med gjennomsnitte for de 10 siste år.
For Arktis. Merk temperatur høyere enn normalt rundt Nordpolen, for Antarktis var temperaturen klart lavere enn gjennomsnittet.
Detaljer vedrørende varmebølgen rundt Nordpolen (se figuren) er: Ved slutten av februar oppsto det en stor luft-transport fra sørligere breddegrader til Nordpolregionen. Denne varmluft-transporten resulterte i en vesentlig utgående varmetransport til verdensrommet , og er faktisk en effektiv avkjøling for planeten (langbølget varmeutstråling).
I forbindelse med utsagnene om at isen ved polene smelter, presenteres her Arktis og Antarktis overflatetemperatur, oppdatert til februar 2018.
Diagram showing area weighted Arctic (70-90oN) monthly surface air temperature anomalies (HadCRUT4) since January 2000, in relation to the WMO normal period 1961-1990. The thin line shows the monthly temperature anomaly, while the thicker line shows the running 37-month (c. 3 year) average.
Denne presentasjonen viser hovedtendensen for temperaturutviklingen ved polene; den stiger noe for Arktis og synker noe for Antarktis – men det er snakk om små forandringer.
Her skal det presenteres litt detaljinformasjon om temperatur og isforholdene i Nordpolbassenget fra 1900 til i dag.
Man vet fra målinger utenfor Skottland siden år 1900 at temperaturen i Golfstrømmen varierer. Fra det kaldeste i 1920 til det varmeste i 1944 var økningen vel 2° C. Allerede i 1923 ble det observert over 10° C varmere vann nord for Svalbard og is, planteliv og fauna var dramatisk endret (Hoel 1923). Dette falt sammen med oppvarmingsperioden 1920-40 som er overbevisende dokumentert på nordlige halvkule og med isreduksjon langt ned mot dagens nivå (Vinje 2000).
Figuren er resultatet av publikasjoner fra International Arctic Research Center (IARC), Alaska (Igor Polyakov 2003). Øverste sekvens viser temperaturen i Arktis mellom 1895 og 2000 ut i fra originale måledata på de markerte steder. Sekvensen under viser avvik fra mellomsjiktet i Nordishavet av vann fra Atlanterhavet. Nederste bilde viser variasjon i ismengden i Karahavet lengre østpå.
Figuren viser det velkjente mønster fra ca 60-års syklusen med 30-årige kalde og varme faser. Den er påvist i en rekke studier og i sedimenter 8500 år tilbake (Fauerskov et al. 2012). Det er den varme fasen vi har vært inne til 2008. Mye tyder på at vi nå har gått inn i en kaldere fase. 20 målepunkter i Nordishavet fra ca år 2000 viser også dette til 600 meters dybde.
Golfstrømmens og Pacific Decadal Oscillations (PDO) i Stillehavet har periodisitet på ca 60-års sykluser med 30 år varme og kald faser. I Grønlandsområdet økte isen frem til 1994, 15 år i motfase med der Golfstrømmen møter Nordishavet. “Mediestillheten” om dette og tilhørende varmeperiode i 1920-40 årene på den nordlige halvkule er påfallende. CO2-teorien kan ikke forklare fenomenene. Den var beskjeden frem til ca. 1950 og teorien feiler idet samvariasjonen (korrelasjonen) er negativ.
For de senere år nevnes at det laveste regulære isnivå for havisen i nord i dette årtusenet fant sted i 2007, og at det etter dette har vært en svak økning. Unntaket er August 2012 hvor vi hadde den kraftigste sommerstormen i Arktis siden 1979, hvor en betydelig mengde havis ble brukket opp og blåst ut av Arktis, etterfulgt av en kraftig tilfrysning de neste månedene. Se figuren.
Det vi venter på nå er utviklingen de neste måneder – selv om kortvarige variasjoner ikke skal tillegges særlig vekt, er de en viktig pekepinn om den mulige nære utvikling av klodens klima. Særlig bør man være oppmerksom på sensasjonsmessige oppslag om (kortvarige) høye temperaturer, og fravær av informasjon om det motsatte (hvor mye har kommet frem om alle kulderekordene i de to siste år?).