Arbeiderpartiets nestleder har i Aftenpostens papirutgave palmesøndag en stort oppslått kronikk med følgende overskrift: ”Det er en misforståelse at norsk politisk debatt må være anstendig. Det må den ikke.” Undertittelen er: ”Når sannheten dør”.
Ved et par gangers gjennomlesning av Tajiks artikkel er det vanskelig å tolke henne på annen måte enn at den er en legitimering av Støres ytring: ”Listhaug nører bevisst og kalkulert opp under hatet som tok så mange liv på Utøya”. Til Støres ytring er å kommentere at han tydeligvis må ha direkte tilgang til Listhaugs hode og dermed tanker. Det er imponerende!
Selv Rossavik, i sin artikkel om salg av bruktbiler og brødristere dagen før, mener nå at Støres ytring var drøy, men Rossavik forsøker å forklare det med at han føler Støre er en mer tillitvekkende person. Hans artikkel var egentlig en anklage mot seg selv og øvrige hovedstrømsmedier for ikke å ha kritisert Støres ytring tidligere. Det er grunn til å gratulere med nyervervet selvinnsikt! Kan han ha lest artikler på sitt eget brunbeisede Resett?
Tajik skriver videre i sin artikkel:
«Vi er alle frie til å ha våre egne meninger. Men prøver vi å ha våre egne sannheter, der alternative fakta gjelder, der parallelle univers blir dyrket, da må vi bli konfrontert – og helst så heftig at det rister i hele huset. Det var dét som skjedde med Listhaug.»
Hevder Tajik med dette at Listhaug representerer/dyrker parallelle univers? I så fall bør hun skrive eksplisitt hva dette parallelle universet er. Det fremstår som om hun mener at Listhaug og regjeringspartiet FrP representerer det høyreekstreme miljøets konspirasjonsteorier som skildres i Tajiks artikkel. I alle fall ser det ut til at det er dette inntrykket som forsøkes festet som sannhet.
Dette er i så fall en alvorlig beskyldning. Det ser ut til å være det maktarrogante Arbeiderpartiet har mest å svare for i forhold til sannhet som dør. Fake news blir ikke noe mindre fake selv om de fremføres i Aftenposten, der Therese Sollien er en av de få som ser ut til å bruke innsiden av hodet før hun setter noe på trykk.
Det er heldigvis ikke Arbeiderpartiet som har enerett til å definere hva som er sannhet og faktum i kongeriket Norge. Det kan man for eksempel nesten unisont lese ut av kommentarene under Tajiks artikkel på nettet. Folk flest begynner å gjennomskue at meningskeiseren ikke har klær på seg. Har Arbeiderpartiet en egen politikk som de snart har tenkt å bringe til torgs, med unntak av Acer, der de heller ikke oppdaget at folk kan tenke selv?