I danske Berlingske skriver Kasper Støvring at vi kan ha bruk for et ødelagt Sverige, som kan fungere som et eksempel til skrekk og advarsel, og få andre land til å snu utviklingen før det er for sent.
Han argumenterer at et av landene som har kommet lengst i utviklingen mot et islamisert, flerkulturelt samfunn, er vårt naboland mot øst. Han har et poeng. Situasjonen i Sverige i dag bør stå til skrekk og advarsel for hva som blir av en nasjon som kan mistenkes å forakte sin egen identitet, og som er for svak og skamfull til å stå opp for seg selv, og folkets rett til sine forfedres hjemland.
For om lag en uke siden kunne også Resett rapportere at svenske medier endelig innrømmer at nesten samtlige av landets gjengvoldtektsmenn er av utenlandsk bakgrunn. En gjennomgang fant at 42 av 43 menn dømt for gjengvoldtekt var innvandrere, eller av utenlandsk bakgrunn.
Sverige innvilger fortsatt dobbelt så mange asylsøknader som de øvrige nordiske land gjør til sammen, på tross av at stadig flere i det svenske etablissementet uttrykker bekymring over utviklingen.
Sverige skiller seg ut i Norden. Antall anmeldelser for vold og voldtekt er mange ganger høyere enn i Danmark, ifølge Berlingske. Og tallene fortsetter å øke, og voldtektene er blitt mer brutale.
Over 95 prosent av de groveste formene for voldtekt, nemlig overfallsvoldtekter, begås av personer med utenlandsk bakgrunn.
Utenforskap
I 1990 var det tre utenforskapsområder i landet, i dag er det 186. Samtidig går politiet på knærne. Det meldes om en uholdbar situasjon. I Stockholm har politiet helt mistet kontrollen i store deler av forstedene. Ressursene strekker ikke til. I september kunne Joakim Lamotte rapportere at politiet ikke engang har nok til å etterforske voldtekt mot barn, skriver Støvring i sin kronikk.
De ler av oss når vi snakker om en potensiell borgerkrig i fremtiden, etter nye tiår med masseinnvandring og splittende, multikulturalistisk politikk. Våre samfunn tåler det, hevder noen, i sin blinde tro på at alt kommer til å bli fryd og gammen i det flerkulturelle samfunnet, bare det tvinges på oss uten nåde, og tiden går sin gang.
Multikulturalismen er også i ferd med å erodere vekk den tilliten svenskene har feiret. Ifølge en tillitsbarometerrapport faller nå tilliten i Sverige, og den faller mest i områder med høy grad av kulturelt og etnisk mangfold.
Svenske multikulturalister skynder seg alltid med å legge skylden på problemene på andre sosioøkonomiske forhold (arbeidsløshet, fattigdom etc.), eller «rasismen» i det svenske samfunnet.
Ifølge Kasper Støvring har man i dansk statistikk funnet ut at om man justerer for sosioøkonomiske faktorer, oppdager man en forskjell blant ikke-vestlige innvandrere. Det fremkommer at innvandrere fra muslimske land og Afrika klarer seg vesentlig dårligere enn innvandrere fra land som Thailand og Chile.
Når løgner blir vedtatte sannheter
Camilla Eidsvold fra Fredrikstad SV hevder i likhet med sine svenske meningsfeller også at integreringen vanskeliggjøres av at man snakker om problemene. Sverige er det fremste bevis på at det er feil.
Der har man i lange tider hatt den mest unnvikende debatten, der multikulturalistiske politikere har gjentatt de samme løgnaktige mytene om at all innvandringen er lønnsom og til størst del består av arbeidsfolk, og at Sverige trenger mange ufaglærte migranter «fordi ellers dør landet ut».
Alle disse påstandene, inkludert påstanden om at Sverige trenger mange migranter som en slags quick fix på eldrebølgen, har vist seg å være fullstendig gale, og har fått katastrofale følger i restene av det som var den svenske nasjonalstaten.
I Sverige har innvandringskritisk vært noe av det mest avskyelige en kan være. De som har kritisert politikken har blitt møtt med stempling og gjort «urørlige for blant annet arbeidsgivere. Hat er akseptert når det rammer innvandringskritikere.
Likevel ser det snarere ut som om Sverige er det landet som har de største problemene med å integrere sine innvandrere, på tross av den «gode» tonen som lenge har dominert.
Sverige blir aldri likt seg selv igjen. Antallet muslimer i landet ventes å være det dobbelte av i dag, i 2050. Vi har noen dramatisk år fremfor oss