Vi er inne i en transparent virkelighet der politiske virkemidler kommer stadig tydeligere frem for dagen. Våre politikere går ikke av veien for mobbing og synliggjøring av grådighet og maktbegjær.
Økt polarisering i det politiske liv er en av følgene. Venstresiden skylder på høyresiden, og omvendt er det vel ingen tvil om hvor hatet spirer og gror best. Høyresiden har totalt mistet grepet og er blitt et underdanig tjenerskap for internasjonalt «demokrati», som humpete tilhengere etter våre store arbeiderparti-helter, Brundtland og Stoltenberg.
Det ikke alle ser, er denne påtagende mangelen på nettopp et konkret skille i politikken i dag, mellom såkalt høyre- og venstreside. Vi er, med internasjonal hjelp, styrt inn i et stort enevelde av et sosialdemokrati, der kniving og uoverensstemmelser utnyttes på høyeste hold til bakromspolitikk for å fremme egen makt mot den egentlige folkeviljen.
Gro hevdet jo at vi er best! Var det bare hun som var best og ikke folket?
Da ser man hvordan det går: Vi mister alt: Energi (i dobbel betydning), industri/arbeidsplasser, råderett over egen eiendom, handlings- og ytringsfrihet osv.
Jeg er stolt over å være norsk og respekterer andres egenart og deres mulighet til å være stolte av sitt. Men beklager, Stoltenberg og folkevalgte på Stortinget: Dere representerer vanstyre og overgrep i stor skala.