Resett publiserte nylig en sak om hvordan en klagestorm mot NRK og programmet «Faten tar valget» endte opp som et forskningsprosjekt for studenter på NTNU et halvt år etterpå. Flere av de som ble kontaktet av studentene var bekymret for anonymiteten i undersøkelsen, og var bestyrtet over at deres navn og epostadresser ble delt ut til en tredjepart. I eposten flere mottok i forbindelse med undersøkelsen sto det:
«Vi er en gruppe studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som høsten 2017 behandlet tilbakemeldingene til programmet «Faten tar valget» på NRK. Nå ønsker vi å finne ut mer om hvorfor denne saken engasjerte så mange, og vil derfor invitere deg til å svare på vår spørreundersøkelse.»
Et etisk skjæringspunkt
En av de som sendte klage til NRK etter Faten-programmet er selv forsker ved NTNU. Han oppgir til Resett at han også er en av dem som har mottatt en epost fra studentene, som gjennomfører undersøkelsen som altså går ut fra hans egen arbeidsplass:
– Jeg stusset også over saken da jeg selv i går mottok en link til spørreundersøkelsen fra en postdoc og en student ved eget universitet. Jeg leverte en klage på den opplagte forskjellsbehandlingen med henblikk på bruk av religiøse symboler i NRK. Jeg antok at dette var korrespondanse som ville bli behandlet på et saklig vis (noe som viste seg feil da Kringkastingssjefen før formell behandling i klageorganet kom med direkte useriøse og grovt misvisende karakteristikker av innholdet i disse) og at de ville være fortrolige (noe som også viste seg å være feil da de i etterkant ender opp som materiale for en undersøkelse ved min egen arbeidsplass). Likevel svarte jeg på undersøkelsen. Som forsker er mitt inntrykk av spørsmålene: Som man spør, får man svar. Her er det snakk om å angivelig identifisere oppfatninger hos de personene som klaget og se på hvilket informasjonsgrunnlag de handlet ut fra.
Resett spurte forskeren om han kunne utdype hvorfor han oppfatter saken som etisk uforsvarlig:
Fikk du vite om undersøkelse ved en epost til ditt navn?
– Ja, jeg mottok i går en henvendelse om undersøkelsen til mitt navn, altså til den samme adressen som jeg hadde brukt da jeg leverte klagen. Klagens grunnlag, slik jeg ser det, var den eklatante forskjellsbehandlingen med tanke på bruk av religiøse symboler. Kringkastingssjefens forklaring anser jeg som en opplagt bortforklaring, og jeg anser hans uttalelser om klagenes «grunnlag» som tåpelig og uverdige for en kringkastingssjef.
Hvordan reagerte du på at undersøkelsen utføres ved din egen arbeidsplass, og du ikke har gitt samtykke til at ditt navn registreres og brukes?
– Jeg synes det er underlig at NRK har utlevert min e-postadresse (og kanskje min klage) til en ekstern part uten mitt samtykke eller min kjennskap til saken. Min antakelse var at dette utgjorde en privat levert klage til et halv-offentlig organ (NRK). Tanken på at dette kunne utleveres, hadde ikke engang slått meg. Jeg undrer meg om dette er lovlig. I tillegg til dette kommer det forskningsetiske som er opplagt problematisk her. Her har altså min klage til NRK uønsket blitt gjort til gjenstand for NTNU-kollegers forskning, personer som jeg er i kontakt med. Hvorfor skal min klage problematiseres, som om mitt syn er en patologi? Jeg anser ikke denne forskningens premiss som legitimt.
Kan du si litt om hva slags klima det er på din arbeidsplass for å flagge meninger som ikke er politisk korrekte?
– Min arbeidsplass preges generelt av meget smale rammer for politisk relevant meningsytring som ikke anses som politisk korrekt. Derimot er feiring av masseinnvandring og kritikk av det nasjonale noe som hyppig framstilles som «kunnskap» for studenter. Det er påfallende at nettopp ved et universitet, så tillates i liten grad et mangfold av ulike synspunkter. Forbud av synspunkter hører ikke hjemme i den frie meningsdannelsen som bør finne sted. Dessverre lever ikke dagens akademia opp til sine idealer.
Frykter du at NTNU vil bruke klagen din til NRK mot deg?
– Avvikende meninger i politiske spørsmål sensureres sterkt i norsk akademia hvis de blir kjent. Husker vi hvordan Asle Toje ble holdt unna stilling? Det typiske er at personer svartelistes og holdes unna oppdrag og stilling. Motsatt trikses personer inn i stillinger på grunnlag av de rette meningene. Jeg kunne gi deg en lang liste av tilfeller her bare på eget institutt. Disse prosessene foregår selvsagt bak lukkede dører. Samfunnsforskningen i Norge er dessverre langt på vei en menighet, i alle fall i brennbare politiske spørsmål.
Sladder og mørk informasjon brukes dessverre internt på NTNU, det er jeg godt kjent med. Det er bare å forholde seg til.
Du er selv forsker, hva synes du om disse metodene?
– Metodene er selvsagt uansvarlige og uakseptable. Mitt overfladiske inntrykk var at formålet er å «avsløre» hvor ignorante og forvirrede klagerne er. Det er typisk norsk «forskning» i slike spørsmål. Listen er lang over slike tilfeller.
Hvordan er reaksjonen blant kolleger?
– Blant mine kolleger som jeg fortrolig har snakket med er det høy grad av overraskelse over at dette er mulig. De stiller også spørsmål om lovligheten og om det forskningsetiske.
Vil du stå frem, politianmelde eller på andre måter forfølge dette?
– Jeg må først få klarhet i lovligheten i dette. Hvis det er et lovbrudd, så vil jeg nok gå til anmeldelse. Jeg vil gjerne vite hvordan ledelsen ved NTNU – min arbeidsgiver – ser på saken.
Da Resett sender over kopi av klageskjemaet og viser til at det der henvises til Offentlighetsloven og at man samtykker til at klagene kan brukes i forskningsøyemed, når man sender inn klage, sier forskeren dette:
– Det er godt mulig at dette ble vist, men (1) det er ikke mulig å levere en klage uten å godta det og (2) jeg hadde jo ingen innsikt i at dette innebar at min arbeidsplass og mitt fulle navn kunne gis ut til noen på min egen arbeidsplass.
Hvis jeg har krysset av på dette så har jeg oppfattet det som fullstendig pro forma, ikke som en vidtgående tillatelse. Dette framstår på meg som en meget dårlig unnskyldning.