Politikerforakten og folkets skepsis til de etablerte mediene (MSM) øker tilsynelatende formidabelt i Norge. Dette viser blant annet Resetts raskt økende lesermasse. Folk begynner å bli lei MSMs ensidige dekning av nyhetsbildet, samt stemplingen og manglende argumentasjon i møte med sine meningsmotstandere.

Politikerne har skapt en enorm kløft mellom seg selv og folket i sin iver etter å innsmigre seg hos pampene i EU, og vise seg som de «gode». De sitter på sin høye hest, og trumfer gjennom EU direktiver over en lav sko for muligheten til internasjonale toppjobber og egen vinning. Hvor mange stemte f.eks. AP ved valget, og samtidig var klar over at dette partiet ønsket å innlemme oss i ACER?

Politikerne våre synes samtidig å ha blitt mer opptatt av å kritisere andres synspunkter, og fortelle oss hva som er lov å mene, framfor å diskutere sak og forholde seg til fakta uten å tillegge folk meninger og holdninger de ikke har.

De evner ikke å ta diskusjonen om innvandring på en saklig måte, og her må også media gå i seg selv. For noen år siden ble det slått stort opp at svenske medier hadde skjult, vinklet og undergravd sannheten og utfordringer med den store innvandring de har hatt. Det samme ser ut til å ha skjedd i Norge.

Hvordan kan man finne løsninger, når ingen evner å løfte og belyse utfordringene og problemene? Man vinkler og pynter på sannheten framfor å fremsette reine harde fakta. Det eneste de oppnår med dette er å skyve folket over på «den onde siden», der man ønsker å bruke fakta og statistikk som diskusjonsgrunnlag.

Man ser problemer med vold, segregering og nye problemer over hele Europa. Det siste her i landet er disse gjengdannelsene på Romsås og Holmlia. Det startet på nøyaktig samme måte i Sverige i sin tid – vi henger bare etter med noen år. Hvordan kan det ha seg at disse høyt utdannede og såkalt intellektuelle menneskene ikke kan forstå at man ikke kan ta inn mer mennesker enn de man kan gi skikkelig oppfølging og hjelp til å tilpasse seg ett vestlig samfunn?

Så lenge man ikke stiller klare krav til at man skal kunne forsørge seg og sin familie etter en viss tid, hjelper det iallefall ikke på integreringen at større grupper blir gående i fattigdom, uten jobb eller noe å tape. Dette er jo selve definisjonen på hvordan man skaper segregering, utenforskap og gjengdannelser. Hvis vi må ha innvandring, må dette skje i ett tempo hvor man evner å følge opp de som får komme, og ikke minst på vår egen nasjons premisser. Ikke slik vi ser de siste tiår, hvor man ender opp med store sosiale utfordringer, økt fattigdom og segregerte bydeler med ekstremt lav arbeidsdeltakelse.

Parlamentarismen har utviklet seg til et system der en politisk elite ikke lenger er sitt ansvar bevisst, men overkjører folkeviljen og blir tatt for løgn, ansvarsfraskrivelse og enorm sløsing med fellesskapets midler uten noen form for konsekvens. Det skapes et voldsomt skille der mange føler det blir «oss» mot «dem». Dette forplanter seg nedover, og vårt kjære Norge er i ferd med å polariseres og splittes grunnet mange av våre politikeres egoistiske, selvsentrerte ovenfra og ned holdning mot folket de i utgangspunktet skulle lede inn i en bedre fremtid.

Dette er grunnen til at Resett er blitt min nyhetsformidler, der man ikke er redd for å filleriste politikerne samme hvilket navn de har. MSM og politikerne stempler nå en stadig voksende del av Norges befolkning som rasister. Verken Helge Lurås eller hans lesermasse er dette. Vi ønsker kun en objektiv og uredd framstilling av tingenes tilstand i vår nasjon slik at problemene og utfordringene kan løftes frem i lyset og løses!