Jeg har ofte blitt spurt hvor guttene er når jeg uttaler meg om negativ sosial kontroll. Hvorfor så lite fokus på guttene? Jentene som familiens ære er underlagt kontroll som ikke kan sammenlignes med guttenes. Jentene er ansett som skjøre, nesten ute av stand til å ha selvkontroll, og de blir pappas kilde til stolthet og mammas grunn til å skryte til de andre damene.
Det er nok også mange som ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, men da er det flott at de engasjerer seg for de som faktisk opplever dette og ikke bare trekker stigen opp etter seg.
Guttene har naturligvis en helt annen frihet og lider ikke under det samme presset. I kjølvannet av dette blir fokuset noe fraværende, men det er absolutt viktig å fortelle hvor guttene befinner seg i skalaen. For ordens skyld er det ikke automatisk at gutter i innvandrermiljøer enten er ivrige snøballkastere eller kriminelle som vandrer rundt om nettene. Mange oppfører seg helt eksemplarisk.
Det er likevel en del som oppfører seg mildt sagt uheldig. Som konsekvens blir innvandrergutter også stigmatisert og mistenkeliggjort, men også utestengt fra enkelte steder fordi den aktive gjengen ødelegger for så mange. Er det fortjent? Ikke for de guttene som etter beste evne engasjerer seg, utdanner seg og bidrar til i felleskapet med skatt og arbeidskraft. Og tro meg, det fins det mange av i innvandrermiljøene. Jeg er mor til en slik gutt, og han i likhet med hans venner ville aldri i verden fått den type «frihet» som jeg tar opp her.
Uforsvarlig oppførsel
Når 14-åringer samles utenfor et kjøpesenter klokken 01 på natta og tar oppgjør med politiet, har vi et stort problem. Disse problemene blir belyst i Oslo, men mindre steder som Skien blir lite omtalt. Men slike steder er det også en del uro, og det har så lenge jeg husker vært ganske unge gutter i ghettolignende ansamlinger.
Hasjrøyking, gjengkriminalitet, trusler, utpressing og vold er ikke nytt, men den aldersgruppen som nå trer frem – stadig yngre gutter – er en skummel utvikling. Disse ungdommene med innvandrerbakgrunn er overrepresentert, og det skaper stor frykt i befolkningen og spesielt miljøet rundt dem.
Rektor ved Romsås ungdomsskole Jarle Dukic Sandven sendte inn varslingsbrev som følge av gjentatte hendelser og bekymring rundt gjenger. Der en ungdomsgjeng på 15-20 ungdommer mellom 16 til 18 år driver mafiavirksomhet. Mange lurer nok på hvor foreldrene og spesielt fedrene er? Kan det tenkes at de er så opphengt i å frata datteren frihet at de overøser gutten med for mye frihet? Det de gjør er i så fall ikke gi frihet, men omsorgssvikt.
Silkehanskene må av
Det er også langt mer alvorlig at en så stor del av foreldregruppen ikke tar tak i dette, eller i det hele tatt vet at barn under kriminell lavalder ferdes ute om natta. Som mor til en 14-åring er det svært viktig for meg å ha klare grenser og forventninger til mitt barn. Blir ikke disse innfridd, blir det konsekvenser. Dette er mitt bidratt til samfunnet og mitt største bidrag til den sosiale orden.
I introduksjonsprogrammet for flyktninger bør det gjøres klart og tydelig at i Norge oppdrar foreldrene barna, og ikke storfamilien slik mange er vant til. Familien som grunnsteinen til samfunnsdeltagelse må ansvarliggjøres for å i det hele tatt kunne gjøre noe med denne problematikken. Det er ved å ansvarliggjøre primærpersonene at atferdsregulering blir mulig. Staten som autoritær enhet kan ikke stå for oppdragelse og regulere guttenes atferd uten foreldrenes fulle engasjement.
Endringene må kunne kreves av miljøene disse guttene kommer fra. Det er samfunnet rundt oss som kontrollerer våre handlinger og bestemmer vår identitet. Ellers er jeg enig med justisminister Tor Mikkel Wara om at vi kan få svenske tilstander om vi ikke lykkes. Han lover dessuten at politiet skal få ressurser og nevner heldigvis ikke flere fritidsklubber som løsning på problemene.
Mer ressurser hjelper ikke en gruppe som stadig øker barneflokken uten å ha kontroll på de som allerede lider under omsorgssvikt, og det hjelper ikke å behandle disse foreldrene som noen ofre som ikke forstår hvilken situasjon deres avkom har havnet i.
Silkehanskene må av, handlingene må fram, og ingen nåde må vises for den type oppførsel.