Anne Holt, en del av venstresidens sjel. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
annonse

Hva definerer dagens venstreside?  En gang trodde jeg de var sosialister, fordi det jo er hva de selv sier, men det tror jeg ikke lenger noe på, fordi de både beriker seg selv og vender ryggen til de fattige.  

De lar seg altså velge på andre premisser enn de styrer ved, og konsekvensen er at de partipolitiske skillelinjene ikke lenger reflekterer de reelle skillelinjene i folket, og det får konsekvenser.

For eksempel kan du i dag godt være sosialist, men likevel bli definert som høyreekstrem dersom du er kritisk til feminisme, abort, klimapolitikk eller islam, fordi dette nå er venstresidens nye fanesaker.

annonse

Og som for å øke forvirringen, fremstiller de seg gjerne også som demokrater, noe de slettes ikke er, fordi de også representerer sterke totalitære tradisjoner, manifestert ved at de enten kontrollerer mediene, eller ved at de forsøker å sensurere de mediene som de ennå ikke kontrollerer.

Ett eksempel på dette fikk vi da Eivind Trædal (MDG) på Dagsnytt 18 skjelte ut NRK fordi de hadde tatt seg den frihet å invitere meningsmotstandere til et debattprogram.  I venstresidens diktatoriske verden er dette selvsagt forbudt, noe NRK i befippelsen lot til å ha glemt.

Andre eksempler er Anne Holt som krever at ”noen må gjøre noe med Resett”, Raymond Johansen som krever at meningsavvikere må ”fratas mikrofonstativet og bekjempes”, Jens Stoltenbergs angiversystem av ’digitale nabokjerringer’ og Lars Gules brennemerking av dissidenter som rasister.

Rasistkortet sitter så løst at det ikke bare deles ut til islamskeptikere, som nå kalles religiøse rasister, men også til klimaskeptikere, noe som åpner for at mange av oss også risikerer å bli kalt klimarasister.

Med dette er logikken som debattverktøy parkert.  Men hva er det da de støtter seg på – ideologier?  Neppe, fordi venstresiden helt klart også har sviktet sitt ideologiske grunnlag.  Da er det i realiteten bare én mulighet igjen, og det er at de støtter seg på et eller annet sjelelig eller åndelig fundament.

I første omgang kan dette høres rart ut, men faktum er at venstresiden lenge har vært aktive på den åndelige arenaen: I flere tiår har de politisert kirken til det knapt er noe igjen av den, og deretter har de flyttet valgkampen over til moskéen, med svært gode resultater.  Og for å gjøre det helt tydelig hvor de står, erklærte Jens Stoltenberg Id for å være en viktig norsk høytidsdag, mens AUF opprettet et muslimsk bønnerom på Utøya – samtidig som de iherdig forsøker å avkristne resten av landet.

Selv Erna Solberg lot seg rive med, og uttalte at hun ønsket seg Shariadomstoler til Norge.

Det ser med andre ord ut som om venstresiden har beveget seg fra at ideologisk spor med humanistiske tradisjoner, til et åndelig spor med motsatte tradisjoner, for å si det forsiktig.

En pinsepastor ville kanskje ha sagt det litt mer uforsiktig, men dersom en først aksepterer at det finnes en åndelig dimensjon, noe mange av oss gjør, så ville det kanskje være mer treffende å si at venstresiden de siste tiårene har beveget seg i retning av et åndelig mørke.

De historiske røttene sine har de i Marxistiske og ateistiske regimer, men dette utelukker ikke at de likevel støtter seg på et åndelig fundament – det utelukker bare at fundamentet bygger på Vårherre.

Men dersom vi antar at venstresidens sjel slik er av en noe luciferansk karakter, så kan det i det minste forklare ellers uforklarlige fenomener, slik som venstresidens hang til vold, antisemittisme, angrep på kjernefamilien og langvarige fiendskap til kristendommen (som i praksis er en form for sosialisme, og som derfor burde ha tiltalt dem).  Og det forklarer langt på vei også de irrasjonelle elementene de bringer inn i samfunnsdebatten, slik som når de kobler islam til rasebegrepet.

Hva jeg ikke helt forstår er hvordan de kommer unna med det, men jeg tror det kan være tre årsaker: For det første er religion offisielt et ikke-tema for dem, bare uoffisielt, og da bare som et kulturpolitisk uttrykk. For det andre har de klart å gi inntrykk av at den gamle høyre-venstre-aksen fremdeles eksisterer, og for det tredje har de mediene på sin side.

Men denne strategien fungerer bare dersom de har full kontroll over mediene, og det har de ikke, fordi det nå finnes flere sensurfrie lommer på Internett.  Og hva angår deres nyfunne åndelige tilhørighet, så er heller ikke det noe jeg tror de uten videre kan kontrollere – kanskje heller tvert om.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]