Holmlia senter er blitt en getto. Beboerne der har fått enda en dramatisk skyteepisode presentert rett utenfor vinduene sine. Jeg sjekket ut stemningen på senteret i det politiet tok vekk sperrene. Det lignet nesten en spøkelsesby. Bare barn gikk rundt i gatene.
Det virker som om Holmlia er blitt en kunstig bydel. På dagtid er senteret levende. Butikker og kommunale tjenester tiltrekker seg mange som bor på Søndre Nordstrand. På kveldstid er det som å være i en annen verdensdel.
Pistolskuddet som rammet en 18-åring i lysken/foten ca. kl. 16:00 mandag, ble avfyrt omtrent tjue meter nedenfor Holmlia bibliotek, som er et samlingssted for mange. På en åpen gangsti. Gangstien slynger seg videre forbi kirken, til et boligområde der skudd ble avfyrt tidligere i år. Stien ender ved Holmlia skole, hvor en elev ble æresdrept i fjor. Innerst i bomberommet under skolen ble det i februar huset folkemøte. På møtet avfyrte visst Sylvi Listhaug såpass rammende ord at ungdom på Holmlia er livredd ifølge vikarlærer Daniel Brekke Andersen, som fikk mye oppmerksomhet i media med utsagnet.
Gjerningsmennene denne gangen skal ifølge vitner ha østafrikansk bakgrunn. Vitnene beskriver dem som unge og pene i tøyet og med mørk jakke og bukser. En vekter observerte krangel på senteret. Man krangler litt midt blant folk, så skyter man på dem med en gang man er kommet rundt hjørnet. Etter flere episoder på Holmlia høres det nesten normalt ut. Noe man må forvente mer og mer av.
Det er stille klokken 20:45 mandag kveld. Et par politifolk tar vekk politisperrene foran en gjeng med barn. To hvitkledde krimteknikere, med hetter av plast på hodene, står i samtale og ser ut over åstedet. En liten park, litt sumpaktig, og med en kirke på andre siden. De ser ut til å ha fullført åstedsjobben. I gatene på senteret er det dødt. Bare Narvesen har lys og liv. Mest ved spilleautomatene innerst i lokalet, der noen mannfolk står som zombier.
Det er ingen som tar ut i gatene. Eller i det minste ber ungene sine komme inn. Ungene snakker med politimannen som nøster sammen polititapen. På en trapp sitter to gutter. De følger meg med blikket. Ved lekeplassen noen meter fra åstedet går en smilende mann mot meg. Vi utveksler en hilsen.
Alle jeg ser, med unntak av politiet og speilbildet mitt, kler seg og ser ut som om de er fra en annen verden. Holmlia senter er blitt en getto. Holmlia bydel er delt, men senteret ligner mer på Afrika og Midtøsten enn Norge. På dagtid er det bibliotekarer, sosionomer, tannleger, butikkmedarbeidere og en annen virkelighet. Etter stengetid er det en getto.
Og det er denne gettoen som har fått avfyrt pistolskudd rett utenfor vinduene sine. Om alle beboerne hadde stått i kjøkkenvinduet, i blokk-komplekset som mest ligner en stor festning, så antar jeg at flere hundre, kanskje tusen, kunne ha bevitnet skuddet kl. 16:00. Er det bare slik man må akseptere når Young bloods er i stammekrig med gjenger fra Stover og Vestli? Det virker pinlig stille om episoden. Man blir kanskje vant. Aksepterer det uakseptable.
De som engasjerte seg på folkemøtet på Holmlia i januar, og den påfølgende markeringen på senteret, var ikke de som bodde i sentergettoen. Det var stort sett beboerne utenfor senteret som kom. De naive, men velmenende. I boligene på senteret, der de som nok vet noe om hva som egentlig foregår, så er det relasjoner, historier og innsikt om konsekvenser ved utspill. Derfor er det stille mellom vinduene i blokkene. Man drar gardinene for.
«Vi trodde etter skyteepisoden i vinter at OK, nå skjer det noe. Men nei,» sier Aisha Naz Bathi (Sp) til Dagsavisen. Holmliabeboeren Naz Bathi var vitne til den 18 år gamle blødende mannen som hadde kravlet seg bort fra skuddstedet og nedover i en slags park. Han blødde fra lysken beskriver hun. «I vårt trygge land forventer vi jo ikke å bli vitne til at en skutt person ligger på bakken og blør,» sier Aisha Naz Bhatti. At du ikke forventer det, og at du trodde at det skulle skje noe etter folkemøtet må skyldes at du er politiker, Naz Bathi. Vi andre, som ikke må si PK-tull, har ikke tiltro til at noe kommer til å skje på Holmlia og i andre belastede bydeler i Oslo. Ikke med dagens byråd.
Politikere flest bor ikke i belastede bydeler. Politikere flest tenker frem til neste valg. Politikere flest er rystet og krenket over andre ting enn livet i en drabantby. En bydel som på begynnelsen av 80-tallet var bebodd av mange drømmer om en fredelig og rolig fremtid.
En 21 år gammel mann ble altså skutt i fjor, et par måneder etter at en ung gutt dør på grunn av æresrelatert vold ved Holmlia skole. Hendelsen var ekstremt tabubelagt i norsk presse. I februar ble en mann skutt bare noen hundre meter fra Holmlia senter. Dette er ikke løst, Raymond & Co. Det handler ikke om litt mer bevilgninger og å brette opp ermene.
Det handler om å innse at Norge har kjempeproblemer relatert til muslimske æresmiljøer. Det handler om å si at man tok feil. Ekstremt sterke ukulturer oppløser seg ikke bare de får komme til (en gang) rolige Norge. Det handler om å gå drastisk til verks. Vil politikerne redde enkelte bydeler i Oslo? I Danmark river de opp gettoene. Kanskje noe å tenke på?