Peter Ford, Storbritannias tidligere ambassadør til Syria. Skjermdump.

Et drap og en rettsak i året 80 f. Kr.

I år 80 f. Kr. ble Sextus Roscius myrdet på vei hjem fra en sammenkomst. Han var en velstående romersk landeier i Ameria [1]. Hans egen sønn Sextus Roscius dy. ble anklaget for mordet, men han  hevdet sin uskyld.

Den romerske advokaten Marcus Tullius Cicero [2] ble tildelt oppdraget som forsvarer for Roscius dy.  “Cui Bono?” spurte Cicero; hvem tjente på drapet, og på at Roscius dy. ble arveløs. Cicero påviste manglende bevis mot Roscius dy. og fremla en serie indisier som tilsa at andre menn stod bak drapet. [3]

Historien fra Roma i år 80 f. Kr. gjelder anklagene mot en mann, men det er mye som tyder på at den kan ligge som en god mental illustrasjon på den langt mer komplekse situasjonen som over flere år  har utviklet seg i dagens Syria.

Folkelig opprør og borgerkrig, eller undergraving og angrep på en suveren stat?

Da krigen i Syria startet i mars 2011, rapporterte vestlige medier om et «populært opprør» og etter hvert en borgerkrig, men en mengde observasjoner indikerer at flere andre statsmakter har arbeidet for å destabilisere Syria helt fra starten. Den amerikanske generalen Wesley Clark fortalte allerede i 2007 at det forelå planer om å gjennomføre regimeendringer i syv land i løpet av fem år. Syria var ett av disse landene [4]. Seymore Hersh skrev en malende artikkel i 2013 om at dette var mer enn løse ideer[5]. Professor Jeffrey Sachs ved Colombia University, fulgte nylig opp med en tirade mot den amerikanske innblandingen i den syriske konflikten [6], og nevnte CIA-operasjonen Timber Sycamore som underliggende problem [7]. New York Times publiserte i januar 2016 en artikkel om denne operasjonen [8].

Quatar og Tyrkia hadde i forkant ønsket en oljerørledning gjennom Syria og inn til Europa. Russerne ønsket ikke konkurranse mot rørledningen de har inn til Europa gjennom Ukraina. Syria avslo dette forslaget. Dette gav angivelig støtet til at også Quatar og Tyrkias ønsket å fjerne Assad fra makten [9], [10].

Saudi-Arabia skal angivelig ha vært dypt involvert i finansiering og bevæpning av flere av de militante grupperinger. Dette fremkom klart av nevnte artikkel i New York times, og en rekke andre kilder [11], [12].

Wahabistiske Jihadister

Etter hvert som kampene i Syria har eskalert, har en mengde ekstreme sunni-muslimske salafist-bevegelser, med jihadister fra mange land [13], vært i kamper på syrisk territorium.

Grusomhetene til ISIL – både i Irak og Syria – er veldokumentert av dem selv og av syrere som har filmet halshugginger, massehenrettelser [14], [15], drukninger og brenning av mennesker innsatt i bur, og opphenging døde sivile på kors [16]. Talløse historiske- og kulturelle minnesmerker er ødelagt av islamistene [17]. IS har påtatt seg ansvaret for mange av terroraksjonene i vestlige land.

Al-Qaeda [18] og Al-Nusra [19]  og Jaysh al-Islam [20] er beslektede jihadistiske wahabistbevegelser [12], ekstreme salafister som har stått bak mange av terroraksjonene i vestlige land. Det er påvist at de samarbeider med hverandre. Jaysh al-Islam har særlig operert ut fra Douma i Øst-Ghouta, utenfor Damaskus, og var inntil desember 2013 en del av FSA – Free Syrian Army [21].

Obamas røde linje

Tidlig i konflikten ble det fra amerikansk side påpekt faren for at kjemiske våpen kunne komme i bruk. President Barak Obama sa i 2012 at bruk av kjemiske våpen var en rød linje for amerikansk engasjement i konflikten [22], [23]. Mange mener at dette senere ha blitt et insitament for jihadister til bevisst iscenesette gassangrep mot sivile, anklage den syriske regjeringshæren for å stå bak, og dermed bidra til vestlig involvering mot Bashar al-Assad.

Aleppo, 19. mars 2013

Det ble 19. mars 2013 publisert filmer fra et påstått gassangrep i Aleppo. Regjeringshæren og opprørere anklaget hverandre gjensidig for angrepet [24], [25].

Senator John McCaine

Senator John McCaine har hele tiden vært en av USAs sterkeste pådrivere for å støtte styrker som har kjempet for å fjerne Assad fra makten. Han foretok i 2013 en reise til Syria, via Tyrkia, for å møte kommandører i FSA – Free Syrian Army [44], [45], [46].

Øst-Ghouta, 21. August 2013

Det ble det publisert filmer fra Øst-Ghouta med påstander om et angrep med kjemiske våpen [26]. Bashar Al-Assad gav et intervju til CBS, publisert 9. september 2013, der han helt avviste anklagene som hadde kommet mot ham [27]. I en tale dagen etter la imidlertid daværende USAs president Barak Obama all skyld på Assad [28].

OPCW

Selv om Assad benektet bruk av kjemiske stridsmidler, erkjente han at den syriske hæren hadde betydelige betydelige lagre av slike. Etter forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd ble det enighet om OPCW – Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen [29] skulle fjerne disse våpnene i en operasjon 2014. OPCW ble forøvrig denne høsten tildelt nobels fredspris i Oslo [30], [31].

 Whose Sarin?

Den amerikanske journalisten Seymor Hersh [31] påpekte desember 2013 at flere militante jihadistgrupper, som Al-Nusra, hadde kjemiske stridsmidler i sine arsenaler. [32] (fra kl. 02.21). Hersh analyser ble dokumentert i skriftet «Whose Sarin?», publisert 19. desember 2013 [33].

Jaysh al-Islam angrep på Adra

Omtrent samtidig – desember 2013  –  ble det kjent at Jaysh al-Islam hadde angrepet Adra, et forsted utenfor Damaskus, drept mange sivile med overlegg, også små barn, tatt flere hundre kristne og alawitter som gisler, og brakt dem til Øst-Ghouta [34].

Recsyr

I februar 2014 deltok norske styrker og skip i en internasjonal operasjon for å frakte ut Syrias lagre av kjemiske våpen, RECSYR [35].

BBC-intervju med Bashar Al-Assad

I februar 2015 gav Bashar Al-Assad et intervju til BBC, hvor han svarte på spørsmål og forklare sitt syn på konflikten [36].

Sivile gisler i bur

Det kom 2. november 2015 rapporter om at at jihadistene i Jaysh al Islam – Islams hær – satte sivile – også kvinner og barn – i bur og brukte dem som skjold mot bombeangrep fra de syriske regjeringsstyrkene [37], [38], [39].

Kritiske vestlige stemmer

27. november 2015 gav Peter Ford, Storbritannias tidligere ambassadør til Syria, et intervju hvor han stilte seg meget kritisk til den britiske regjeringens aksjoner i Syria [40]. Han omtalte David Camerons politikk [41] som bedragersk og kriminelt ignorant [42].

September 2016; US Virgina State senator Richard Black formulerte sterk kritikk mot USAs politikk i Syria [43].

Eva Bartlett, en uavhengig journalist fra Canada, hadde reist i Syria og gav i desember 2016 informasjon til pressen i FN om sine observasjoner og vurderinger. Hun var meget kritisk til vestlige mediers dekning av konflikten [44].

Vanessa Beeley er en av flere uavhengige journalister som har arbeidet med å avdekke hvem «De hvite hjelmene» er, hvordan de opererer, og hvem som finansierte dem [45]. John Pilger er en annen av mange kritikere, og kaller «De hvite hjelmene» en propagandakonstruksjon [46].

De hvite hjelmene

Vestlige land har ikke fremlagt bevis på at Assad står bak gassangrepene, men forholdt seg til flere rapporter fra «De hvite hjelmene» [47], en organisasjon som har blitt finansiert av flere vestlige regjeringer.

Det har vist seg at «De hvite hjelmene» har vært nært forbundet med wahabister i IS/Daesh, Al-Qaeda, Al-Nusra og Jaysh al-Islam, og operert i samarbeid med disse. Medlemmer av organisasjonen har blitt filmet som hjelpemannskaper under henrettelser, og iscenesatte redningsaksjoner [48], [49], [50], [51].

FNs rapporter fra Syria

FNs rapporter fra Syria [52].

Idlib, Khan Sheikhoun, 4. april 2017

Syriske opprører publiserte 4. april 2017 videoer fra et påstått giftangrep i Khan Sheikhoun [53], [54], [55]. Representanter fra «De hvite hjelmene» fremstod som redningsmannskaper. En doktor Shajul Islam – opprinnelig fra Storbritannia – fortalte til video-mannskaper hva som hadde skjedd, men syntes å være mer opptatt av å fortelle hva Vesten burde gjøre enn å behandle pasientene [56].

Umiddelbare reaksjoner

Peter Ford, Storbritannias tidligere ambassadør til Syria, sa allerede 5. april; -Who benefit? «Hvem tjener på det. Det er helt klar ikke det syriske regimet eller Russland som tjener på det, og jeg tror det er svært usannsynlig at den syriske regjeringen står bak dette.» [57].

Den syriske utenriksministeren Walid Muallem avviste 6. april anklagene som usanne, og hevdet at den syriske hæren hverken hadde eller brukte kjemiske stridsmidler i føringen mot. Han fordømte bruk av kjemiske våpen [60].

Ron Paul [61] sa at det var ingen mulighet for at Assad hadde gjordt dette. “Zero chance Assad did this” [62]. Richard Black, senator i Virginia  [63], etterlyste motiver for at Assad skulle bruke gass mot sivile. Han sa: – Det er irrasjonelle anklager. Se på bevisene. Bevisene er fremlagt av «De hvite hjelmene», en gren av Al-Qaeda [64].

Jimmy Dore – en uavhengig journalist med kritisk blikk på de offisielle fortellingene fra store mediehus – var tydelig på at hendelsene måtte være en falsk flagg operasjon, iscenesatt av islamistene [65].

Trump beordret missilangrep

USAs president Donald Trump lot seg overtale av medierapporter og rådgivere til å legge skylden på Assad. Også hans egen datter Ivanka skal ha påvirket hans beslutning. 7. april 2017 beordret han angrep fra amerikanske marineskip. En syriske mål ble rammet av 59 Tomahawk-missiler [66], [67].

Amerikanske kritikere

Tulsi Gabbard, representant i kongressen i USA, sa 7. april at det ikke betyr noe hva vi tror om hvem som står bak. Det som betyr noe er bevis og  fakta etter en uavhengig etterforskning [68], [69].

Tidligere Ohio-kongressman Dennis Kucienich sa 9. april at det ikke var noen bevis for at Assad stod bak gassangrepet [70]. Professor Theodor Postol ved MIT, sa 12. april at Det hvite hus’ anklager mot Syria åpenbart var falske [71].

OPCW

OPCW meldte at det hadde blitt brukt Sarin [72]. Sannsynligvis har mer en 100 sivile blitt eksponert og drept. Spørsmålet er hvem som stod bak hendelsen. Den syriske regjeringshæren, eller jihadister som ønsket å ramme Bashar al-Assad og involvere USA mot Assad?

Intervju med President Bashar al-Assad

President Bashar al-Assad sa i et intervju, publisert 13. april 2017, at det var 100 % sikkert at angrepet var fabrikkert [73].

Sluttspillet i Øst-Ghouta

I februar var den syriske regjeringshæren på offensiven mot islamistene i Øst-Ghouta. Det ble i mars inngått flere separate avtaler med militante grupperinger, som skulle kunne forlate området uten å bli angrepet [74], [75], mot at de slapp fri sivile gisler.

Russland og Vesten

Russland har i mange år hatt flåte og flybaser i Syria, etter avtale med den syriske staten. Store russiske styrker gjennomførte i 2015-16 angrep mot IS og andre jihadistgrupper [76], [77]. Forholdet til Vesten har blitt gradvis forverret, ikke minst som følge av utviklingen i Ukraina. I februar 2018 ble det registrert direkte trefninger mellom amerikanske styrker og en styrke med russiske leiesoldater – med mer enn 100 døde russere [78].

Varsel om fare for nytt kjemisk angrep

13. mars 2018 sa den russiske sjefen for generalstaben Valerij Gerasimov at det forelå autentisk evidens for at det forberedtest en stor provokasjon ved å iscenesette et kjemisk angrep mot sivile syrere. For dette formålet hadde det blitt brakt mengder av barn, kvinner og eldre til flere områder av Øst-Ghouta. Disse skulle fremstå som ofre for kjemisk angrep [79], [80], [81].

Kritikk av vestlig mediedekning

Hovedfortellingen til mange vestlige politikere har vært at Assad bomber og dreper sitt eget folk. Det har i mange store mediehus blitt underkommunisert at den syriske hæren kjempet mot en organisert hær av jihadister, mange av dem tilreist fra andre land. Store militære avdelinger fra Jaysh al-Islam hadde kontroll over områder i Øst-Ghouta, enklaven utenfor Damaskus [82] (fra kl. 01:35). Marcus Papadopoulos, redaktør i et alternativt britisk nettsted [83], er en av mange som har formulert sterk kritikk av mediedekningen i de store mediehusene [84].

Avalte med Jaysh al-Islam

Douma  var den siste enklaven under kontroll av Jaysh al-Islam som gjenstod utenfor Damaskus. Også mot Jaysh al-Islam i Douma ble det forhandlet frem en foreløpig evakueringsavtale, tilsvarende den som ble inngått og gjennomført for andre enklaver [85]. Frigivelse av sivile gisler var motytelsen for fritt leide til Idlib.

Øst-Ghouta, Douma, 7. April 2018

7. april ble det publisert en mengde videofilmer i sosiale medier med døde eller døende sivile, med påstander fra Jaysh al-Islam og «De hvite hjelmene» om at den syriske hæren stod bak nok et gassangrep mot sivile [86], [87], [88].

8. april

Allerede dagen etter at filmene ble publisert på sosiale medier, la Donald Trump all skyld på Bashar al-Assad [89]. Han omtalte Assad som et dyr, hevdet at president Putin og Iran var medansvarlige for sin støtte Assad, og indikerte at det skulle koste dem dyrt.

9. april

Sikkerhetsrådet behandlet det påståtte gassangrepet. Det kom til omfattende konfrontasjon mellom USA, Storbritannia og Frankrike på den ene siden, og Russland og Syria på den andre siden; [90]. Samme dag sa Ron Paul at Assad ikke hadde noen motivasjon til å utføre et kjemisk angrep [91]. Tucker Carlson i Fox News avgav flere kritiske kommentarer til Donald Trumps påstander [91] [92].

Etter hvert som den syriske hæren har gjenvunnet territorier i Øst-Ghouta, kom flere øyevitnebeskrivelser frem i rapporter fra disse hendelsene [93].

10. april

USAs president Donald Trump la igjen ansvaret på Assad, før hendelsen var etterforsket av OPCW [93]. Også Statsminister Theresa May og President Emmanuel Macron gikk raskt ut med anklager mot Bashar al-Assad.

Det ble kamp om ulike resolusjonsforslag i Sikkerhetsrådet. Russland mente OPCW skulle finne ut om det hadde skjedd et kjemisk angrep i Douma. USA og flere andre land fastslo at et angrep hadde funnet sted, og at OPCW skulle finne ut hvem som stod bak det. Alle forslagene til hvordan mandatet til OPCW skulle utformes falt for veto [94].

Peter Ford sa: – All informasjonen fra disse angrepene kommer fra islamistiske militante, og ikke fra uavhengige observatører, og det er all grunn til å tro at islamistene har iscenesatt angrepene [95], [96].

11. april

Senator Richard Black, Virginia s: – Det var ikke noe kjemisk angrep i Øst-Ghouta [97].

13. april

Den russiske ambassadøren i London, Alexander Yakovenko, anklager de Hvite hjelmene. [98]. Jonathan Shaw, den tidligere kommandøren for det britiske styrkene i Irak, ble intervjuet i Sky news,  men intervjuet ble brått brutt av da han ikke svarte som forventet, og stilte seg kritiske til at det var Assad som stod bak gassingen [99].

 14. april

Natt til 14. april angrep marinefartøyer fra USA, Storbritannia og Frankrike mål i Syria med over 100 missiler [100], [101].

 16. april

Lord West, tidligere leder av den britiske marinen, så ikke at Assad hadde noe motiv for å utføre et angrep med kjemiske våpen. Hvilken fordel skulle det gir hans militære styrker? [102]

Labours Jeremy Corbyn markerte i Underhuset klar avstand til den britiske regjeringens beslutning om å angripe Syria [103]. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov lot seg intervju av Britiske Stephen Sackur i BBC Hard Talk [104].

17. april

Den amerikanske senatoren Rand Paul sa at det ikke er fremlagt bevis for at Assad beordret et kjemisk angrep. Assad var i ferd med å vinne krigen, og det gav ikke mening at han skulle ha stått bak dette [105].

Cui Bono?

Who benefit? Hvorfor skulle Assad bruke kjemiske våpen i Øst-Ghoutas Douma 7. april 2018, når han var i ferd med å vinne krigen og erobre Øst-Ghouta? Syriske styrker hadde inngått evakueringsavtale med islamistene fra Jaysh al- Islam, Islams hær, og latt flere tusen krigere få fritt leide ut av Douma. Hvorfor skulle Assad bruke kjemisk stridsgass inn i Douma, vel vitende om risikoen for nye angrep fra  USA?

Radikale islamister i Øst-Ghouta drepte i desember 2013 flere hundre sivile i Adra med overlegg, også små barn. Mange hundre sivile ble tatt som gisler, og senere plassert utendørs i bur som skjold mot bombeangrep fra det syriske luftvåpenet. Flere vestlige regjeringssjefer har imidlertid, så langt, valgt å tro på fortellingene fra Jaysh al-Islam og «De hvite hjelmene».

 Medier på plass i Douma

Reportere har de siste dagene intervjuet sivile i Douma. Russiske medier var tidlig inne i Douma, uten å finne bevis på at det har skjedd et kjemisk angrep der 7. april [106] , [107], [108].

One America news, Pearson Sharp, ankom Douma 16. april og intervjuet flere sivile. Ingen kunne  verifisere at det har vært noe kjemisk angrep i Douma 7. april. Tvert i mot sa flere at de påståtte hendelsene var iscenesatt [109], [110] , [111].

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]