Lektor Simon Malkenes har fått en skriftlig advarsel for sin anonymiserte beskrivelse av en generell klasseromsituasjon, slik han gjengav den på Dax18. Den muntlige og skriftlige (den er protokollført) advarselen kommer fra Malkenes’ øverste overordnede, rektor David Dunlop. Det betyr i praksis at Malkenes, som er i sykemelding, er én advarsel fra oppsigelsesprosess. Det er et vågalt steg å ta, all den tid det er bevist at elevene skrev Si;D innlegget i Aftenposten på Lin Cecilie Andersens pc. Altså en avdelingsleders ansatt-pc.
Det er selvsagt tidenes dårligste argument at elevene fikk «låne» en pc av ledelsen, fordi deres pc-er ikke hadde ladet batteriet. Det er potensielt 30 elev pc-er i et klasserom. Var alle ute av funksjon og strøm? Hadde alle glemt kabelen sin den dagen? Kunne de ikke ha lånt en kabel på it-avdelingen? Jeg føler meg dum som spør slike tåpelige spørsmål, men når skoleledelsen ikke gjør det, så må andre gjøre det.
Det er et langt grovere overtramp å tilrettelegge for, oppmuntre og sannsynligvis skrive, i hvert fall deler av, et avisinnlegg for elevene og slik gå til bakholdsangrep på egen ansatt. Ettersom Ulsrud videregående skole er den skolen i Oslo med dårligst søkertall, bare åtte elever hadde skolen som førstevalg, så virker det helt utrolig at den elevmassen som ble anonymt beskrevet på Dax18 skulle være i stand til å føre et slikt embetemannspråk i pennen, som deler av innlegget hadde.
Bare les: «Malkenes’ fokus på inntakssystem som ikke fungerer, fører slik vi ser det til at inntakssystemets negative sider bare blir forsterket.» Dette er enten en 6-er elev i norsk (sjekk apostrofen etter Malkenes’) eller en avdelingsleder som står og mater innhold over skulderen på elevene. Eller så er det et halvferdig dokument som elevene har fått fullføre. Alle vet at skoleledelsen har hatt mange fingre med i spillet. Likevel er de frekke nok til å bruke alle midler mot egen ansatt.
Det er sannsynlig at Malkenes’ sykemelding er et resultat av et helt eller delvis sammenbrudd med mange, eller mange nok, elever. Det er elevene en lærer ser og jobber med – ikke ledelsen. Da blir det faktisk tøft å gå på jobb. Det er ikke usannsynlig at skoleledelsen oppmuntret til sykemelding for skolefredens skyld. Store deler av lærerværelset har stilt seg bak Malkenes i Aftenposten, så heller ikke lærerværelset og teammøter ville være den største belastningen.
15. mai er det eksamenstrekk. I disse dager gjennomføres viktige heldagsprøver. Skal Malkenes rette dem i sykemelding? Nei, men etter sykemeldingen? Eller er det «planlagt» at den varer til skoleslutt? Dette er tilbakemeldinger elevene trenger før 15. mai. Og læreren som har fulgt dem gjennom hele året er den riktige avsender. Skal Malkenes veilede sine elever frem til eksamen? Ønsker de det?
Hvordan undervise på halv oppsigelse?
Når du har en advarsel så svekkes lærergjerningen. En til, og du er ute. Ikke bare av Ulsrud skole, men hele Osloskolen. For det er en stor bedrift som har felles visjoner og felles overordnede. Det ville være å svekke rektor David Dunlops eventuelle fremtidige avgjørelse om å sparke Malkenes, om en advarsel til ble skrevet, hvis en annen Osloskole da ansatte ham.
Du trenger en indre glød for å undervise godt. Da må tilliten fungere i samspill med elever og ledelse. Uten den gløden blir det stusselig, eller i beste fall, bare etterrettelig undervisning. Undervisning trenger noe mer. En x-faktor som krever at man våger å balansere litt i utkanten av pensum og psykologi. Det er nødvendig med en stadig mer kritisk og blasert elevmasse. Har ikke læreren det kortet å spille ut, så blir det kjedelig.
Skolene er blitt mer og mer elevstyrte. Man ønsker gruppearbeider, elevbedrifter, tverrfaglige prosjekter der elevenes kreativitet blir fremmet. Resultatet er ofte langdryge og bare delvis fruktbare prosjekter. Dette kommer fra staten. De vil så mye. De vil ha høyere score på Pisa-tester. De vil detaljstyre hvor langt elevene har kommet i utvikling. De krever at læreren dokumenterer alt. Samtidig vil de ha en elev som ikke «er redd for» autoriteter i klasserommet. De komme inn, slår på Internett. Noen forblir der hele timen. Kravene til en 6-er ikke de samme som før 94-reformen. Pugging er en uting. Elevenes eget fokus på sosiale medier gjør dem til snøflak. At det var like ille før, i skolegården og klasserommet, det er det ingen som bryr seg med.
Og så er det russetiden. At denne feiringen er lagt til tiden der tentamenene og de siste eksamensforberedelse pågår er for å si det mildt: helt kokko. 15. mai er det eksamenstrekk. Elevene skal ha i pose og sekk. Elevstyring, god undervisning og ingen nærgående spørsmål om egen oppførsel i klasserommet. Staten skal ha i pose og sekk. Frie demokratiske elever og 100 % dokumenterte måloppnåelser. Lærerne må jobbe mer med samme tidsrammer og lønn. Mye av jobben blir å skrive ord. Legge dem i en digital skuff.
Disse digitale skuffene inneholder sensitiv informasjon som elever selvsagt ikke skal komme i nærheten av. Alle lærere har dokumenter på pc-en om elevens utvikling og karakterer. For ikke å snakke om taushetsbelagt informasjon som psykisk helse og hjemmeforhold. Jo mer belastet en skole er, jo mer slikt innhold. De fleste har vel epostsystem som man ikke må logge seg på, hver gang det kommer en ny epost? Et klikk på ikonet, og all intern informasjon flommer ut der elevene sitter lydig på et rom og skriver sitt innlegg med doser av embetemannspråk.
Elevene/ledelsen hverken beklaget eller motsa at klasseromsforholdene var slik Malkenes beskrev dem på Dax18. Jeg går derfor ut ifra de var reelle. Da virker det helt usannsynlig at denne elevmassen kan sitte med avdelingsleders påloggede pc og skrive i slike termer. Bare en rektor kan tro noe slikt. Tydeligvis.
Rektor og ledelsen på Ulsrud skole bør komme under et massivt press. Det er uholdbart å føre en slik fordekt og løgnaktig prosess mot ansatt. Men over dem, i departement og regjering så er jo dette blitt en helt legitim fremgangsmåte. Ingen kommentar. Jeg viser til taushetsplikten.
Når det gjelder elever som oppfører seg slik de har gjort i denne/disse generelle og konkrete timene, og siden syter over det i en gang ærverdige Aftenposten, så har jeg bare en ting å si: Oppfør dere, ta dere sammen! Respekter en engasjert lærer (for det viser Malkenes at han er). Dere får ikke den oppfølgingen og omsorgen senere i arbeidslivet. Da må dere jobbe lenge og godt for å få tillit og ansvar.