Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS).
Denne artikkelens innhold:
- Kort presentasjon av naturvitenskapelig regelverk og litt om CO2’s drivhuseffekt
- Noen eksempler på medias selektive informasjoner om klimautviklingen
- En kort presentasjon av klimautviklingen for mars 2018.
- Noen konkluderende bemerkninger
Naturvitenskapelig regelverk og litt om CO2’s drivhuseffekt
Naturvitenskap bygger på en stringent metodelære, kall det også vitenskapsfilosofi, som er presentert slik av den legendariske Nobelprisvinner Richard Feynman : «Det spiller ingen rolle hvor flott teorien din er. Det spiller ingen rolle hvor smart du er. Hvis teorien din ikke stemmer med eksperimenter, hvis teorien din ikke stemmer med observasjoner, er den feilaktig. Det er alt som betyr noe». Richard Phillips Feynman (1918-1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre.
Derfor: Hvis en eneste relevant måleserie viser signifikante avvik fra f.eks. en modells forutsigelser, så må m.a.o. modellen forkastes. IPCC`s (FN’s miljøpanel) fundamentale forutsigelse om temperaturutvikling – dvs.at CO2 mengden i atmosfæren øker først og så øker temperaturen – skulle endelig bevises ved å undersøke iskjerner fra Grønland og Antarktisk, disse kjernene strekker seg tilbake til slutten av siste istid (minst 12.000 år gamle).
Dessverre for IPCC ble det fastslått at først økte temperaturen og med en tidsforsinkelse på ca. ett år økte CO2 mengden i atmosfæren. Også i vår tid viser målinger samme manglende samsvar med IPCC’s forutsigelse – selve fundamentet for CO2 fangst er derfor fullstendig forfeilet.
Denne meningsløsheten blir bare forsterket av det faktum (som selv IPCC’s tilhengere motstrebende innrømmer) at sammenhengen mellom CO2 og drivhuseffekten er nær logaritmisk, dvs. at vår tids økning til rundt og over 400 ppm ikke har noen målbar effekt.
Noen eksempler på medias selektive informasjoner om klimautviklingen
«Varmeste vinter i Arktis»
Først litt «historikk»: For de senere år var det laveste regulære is-nivå for havisen i nord i dette årtusenet fant sted i 2007, og at det etter dette har vært en svak økning. Unntaket er August 2012 hvor vi hadde den kraftigste sommerstormen i Arktis siden 1979, hvor en betydelig mengde havis ble brukket opp og blåst ut av Arktis, etterfulgt av en kraftig til-frysning de neste månedene. Ismengden på Grønland økte vinteren 20016/2017. (Kilde:Realistforeningen)
Det var som nevnt i presentasjonen for februar i år er en kortvarig temperaturstigning i deler av Arktis, dette ble i en «herværende avis» fremstilt som hele vinterhalvåret, med en temperaturkurve som er meget nøye tilpasset påstanden om at isen i Arktis (igjen) vil smelte. Avisen «glemte» å fortelle at dette var et kortvarig fenomen – og motsatt av utviklingen siste ti-år – som beskrevet ovenfor.
Korall-død i Store barriere rev (Great Barrier Reef ) utenfor Australias kyst sommeren 2016
Her er det NRK som for noen dager siden presenterte en katastrofemelding, om at 30 %(?) av korallene døde sommeren 2016 som følge av mye høyere temperatur enn normalt. Her var det også «glemt» å fortelle at El Niño da var i full sving og bevirket en «spike», dvs. forbigående høye temperaturer i havet. Sommeren 2017 hørte vi ikke noe om, kanskje korallene var kommet tilbake?
Hvorfor denne skjeve fremstilling?
Disse ensidige presentasjonene gjentas ofte i massemedia – de er bare sjelden direkte feil – men det som ikke passer inn i fremstillingen om menneskeskapt klimakatastrofe utelates. Man må undres; er denne skjeve og derved feilaktige fremstillingen bevisst fra journalistenes side – for å fremme sin overbevisning – eller er de lettlurte og svelget ukritisk alle påstander om denne situasjonen, fra personer som lever av å predikere denne mulige katastrofen?
En kort presentasjon av klimautviklingen for mars 2018.
Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961–1990 er påvirket av kuldeperioden 1945–1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o. de ti siste år.
Temperaturmålingene for tidsrommet 1900–d.d. viser varmere og kaldere perioder etter hverandre, hvis man ønsker en slik oversikt henvises bl.a. til www.climate4you.com, her er det også en bredere og ganske fullstendig oversikt over den vitenskapelige metode for målinger i dette større tidsrommet.
For mars måned spesifikt:
Generelt for kloden som helhet var temperaturen nær gjennomsnittet for de ti siste år. For den nordlige halvkule var det, som i februar, betydelige regionale forskjeller. En spesiell værsituasjon over Alaska og deler av Canada viste en temperatur klart over det normale – noe som imidlertid «ga seg» etter hvert. Som en helhet var temperaturen nær eller noe lavere enn middelet for de 10 siste år. På den sydlige halvkule var temperaturen også nær eller noe lavere enn middelet for de 10 siste år, med Antarktis som et unntak. Her var temperaturen høyere enn middelet. Det kan se ut som utviklingen nær ekvator er et tidlig tegn på neste El Niño, som medfører store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet.
Mars 2018 atmosfære-temperatur sammenlignet med gjennomsnittet for de 10 siste år. Merk at den kalde våren i Europa tydelig vises.
For Antarktis var temperaturen høyere enn gjennomsnittet.
Denne presentasjonen viser motsatt tendens fra tidligere måneder – den synker noe for Arktis og stiger noe for Antarktis – men det er snakk om små forandringer.
Figuren nedenfor viser temperaturutviklingen som den er målt med den beste metoden, virkningen fra El Niño i 1998 og 2016 vises tydelig. De neste måneders målinger er av særlig interesse; er det en avkjølingen som har begynt eller ikke?
Utvikling av havtemperaturen er forskjellig både m.h.t. hvor på kloden og vertikalt, dvs. utvikling på det enkelte dybdenivå. Her vises flere utviklinger.
Merk det bestående «kuldehullet» i Nord-atlanteren, tendensen fra 2007 er markant kaldere hav, med en mulig forandring fra i år.
Her vises temperaturforandring for de forskjellige dybder for Arktis fra 2004 til 2017.
Konkluderende bemerkninger
Verden har plutselig oppdaget en ekte og økende forurensningskatastrofe – plastforurensningen. Verden bruker over 100 milliarder dollar i «klimatiltak» årlig – hvorav hoveddelen av dette beløpet går til å få mengden av menneskeskapt CO2 lavest mulig, et fullstendig forfeilet tiltak. Mesteparten av dette beløpet burde i stedet vært kanalisert til tiltak mot både plastbruk og -forurensning.