«De trenger ikke moskeen de må ha behandling som ordinær pasienter.» «Når en ting er Haram hvordan kan noen gå i moskeen å gjøre den halal igjen? Svinet blir ikke halal vis den går i moskeen, men for leve i fred ute.» (Sitat slutt)
Dette er noen av reaksjonene på at en ung muslimsk mann åpner seg om sin legning der han også forteller om støtte og motstand han møter. Å sammenligne homofili med gris er en nedverdigende måte å omtale de homofile på. Ikke fordi grisen i storsamfunnet er et problem, men fordi den i islam er noe av det skitneste du kan tenke deg. Det samme kan sies om hunden og alkohol.
Denne unge mannen har et mål om å integrere de skeive i innvandrermiljøene og at de får et trygt sted å be. Ut ifra hva jeg kan lese i ulike kommentarfelt blir dette møtt med stor entusiasme og støtte. Men enkelte medlemmer av Facebook-gruppen «Samfunnsengasjerte Norsk-Pakistanere» har et annet syn på dette.
Denne formen for lattergjøring som jeg siterer unnskyldes med at Islam ikke tillater homofili, og en av motstandere stiller spørsmål til de andre om hva de ville gjort om en av deres barn hadde blitt «sånn». Lar du det være sånn eller prøver du å gjøre ditt beste for å for å holde han eller henne unna dette selskapet? spør han. Det selskapet er selvsagt de homofiles. Her er skillen klar mellom «de» og «oss» og de som diskuterer ønsker å ta avstand fra det de anser som haram.
«Svinet kan ikke bli halal om den står på bønneteppet (manshallah) den for ikke lov vis det blir oppdaget. Kan sikkert be i hysj hysj…… og satse på at Allah tilgir» (Sitat slutt).
Det er ingen tvil om at en usynlig figurs rett til å bli beundret skal stå i veien for andres rett til å leve et liv de selv velger. Det som kommer fram i kommentarfeltet er ikke direkte trusler eller hets. Det er derimot en intoleranse mot homofile og noe som går igjen i mange innvandrer miljøer. Der de homofile må leve i frykt for å bli utfryst, diskriminert eller til og med bli utsatt for vold.
Enda verre er det når de må leve med frykt for å miste sin familie og nettverk. Det så vi soleklart på seminaret jeg og tre andre holdt for stortinget om negativ sosial kontroll høsten 2017. En rørende fortelling fra en ung og modig mann fikk flere politikere blant annet Sylvi Listhaug til å bryte i gråt. Familien hans var integrerte på alle måter, men ikke verdimessig integrerte.
Det resulterer i at denne unge mannen må holde sin identitet skjult for sitt miljø. Der det verken er rom for å være annerledes eller «for» integrert. Denne modige unge mannen delte et brev med leserne til Resett og rørte mange, og jeg håper at vi i framtiden kan jobbe for et litt mer likestilt samfunn der alle legninger blir behandlet like viktig.
Det krever uten tvil at vi også luker ut ukultur som diskriminerer homofile. Og det gjør vi ved å jobbe for mer verdimessig assimilering av flyktninger og nyankomne borgere.