Utlendingsnemnda (UNE) har både et viktig arbeid, og et særdeles høyt ansvar i sakene de behandler. Våre folkevalgte politikere legger grunnlaget for de lover, regler og instrukser som UNE skal følge – men politikerne kan ikke gå inn og styre enkeltsaker. Sånn må det være, om man liker det eller ei.
Samtidig er UNE pålagt å sørge for en grundig og solid rettssikkerhet. Det vil jeg tro at de også er i stand til. Dessverre har Farida-saken vist et graverende unntak. Etter at en høyesterettsavgjørelse hvor UNE fikk påpekt saksbehandlingsfeil – så gjorde nemndleder Johan Berg på egen hånd et nytt vedtak.
Det er ikke bare jurister som har reagert på en slik solo-opptreden. Vedtaket har vakt såpass reaksjoner at tidligere FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide har kommet på banen – i rettferdighetens og saklighetens navn. I området der Farida holder til har det nylig vært voldsomme kamper med mange drepte og sårede – stikk i strid med det nemndleder Berg har påstått.
Norge har en streng asylpolitikk, og det synes undertegnede faktisk er bra. Opp gjennom tiårene har landet fått et høyt antall flyktninger som overhodet ikke har vist verken interesse eller vilje til å bli en del av det norske samfunnet. Uten reell utdanning og norskkunnskaper lever de på NAV, og enkelte gjør det hele livet ut.
Unge Farida derimot er ei jente på 12 år som snakker flytende norsk, og som var et godt eksempel på integrering som faktisk fungerte. På Dokka venter fremdeles klassen og nærmiljøet på at hun kan få komme tilbake.
Norge har en mengde flyktninger vi gjerne kunne klart oss foruten, av ymse grunner. Farida derimot stiller overhodet ikke i den kategorien.