Etter NRK-sjef Thor Gjermund Eriksens nye krav om økt lisens, har jeg omsider tatt steget for å plombere TVen. Det har vært vurdert i flere år, men nå har begeret til slutt rent over. Jeg nekter å fortsette å bidra til å betale for at en over gjennomsnittet sosialistisk redaksjon ledet av en tidligere SV-mann skal få spre sin forskrudde virkelighetsforståelse til det norske folk. Det er uansett helt meningsløst å betale for en tjeneste jeg aldri bruker – har knapt sett på NRK i løpet av de siste 5 årene. Plombering koster 990 kroner, så det vil være tjent inn allerede ved neste lisensinnbetaling.
Som de fleste andre, er jeg oppvokst med NRK og har på mange måter et nostalgisk forhold til kanalen. Jeg synes at mye innhold har vært bra – spesielt innen underholdning. Grunnen til at jeg har ventet såpass lenge med å ta grep er fordi jeg mener at det er nødvendig å ha en statsfinansiert kanal som kan fremme godt innhold på norsk. I den globale underholdningsindustrien blir det ekstremt vanskelig å fremme konkurransedyktige produkter på det norske språk uten en eller annen form for subsidiering. Trykket fra den engelskspråklige underholdningsindustrien, spesielt Hollywood, blir rett og slett for stort.
Selv om underholdningsavdelingen ofte fletter inn politisk propaganda i sine produksjoner, ligger problemet til NRK først og fremst hos redaksjonen og nyhetsavdelingen. Dette er en gjeng med blodrøde personer som har gjort seg opp en forutinntatt oppfatning om hvordan verden fungerer, og bruker statskanalen til å fremme dette synspunktet. Dette er noe ledelsen selv har innrømt, da de gjorde det klinkende klart at NRK ikke skulle fremme nøytral journalistikk om president Trump, og jobbe for aksept av mangfold og forskjellighet. – Det finnes noen ting her i verden som er rett og noe som er galt (og vi i NRK vet hva som er riktig), sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.
NRK kan muligens mene det «rette» fra et rent kantisk-filosofisk perspektiv, men problemet er at statskanalen fremmer et verdenssyn som ikke stemmer overens med virkeligheten. Den fremmer en idealistisk godhetsideologi som er helt blottet for realpolitiske hensyn og betraktninger. Verden er ikke slik man lærte på samfunnsfag på videregående da man ble fortalt at alle land i verden til slutt ønsker å bli som den avkristnede vesten – hvor demokrati er uunnværlig og menneskerettigheter har blitt en feilfri kvasi-religion.
I løpet av de siste årene har det uansett blitt mindre og mindre titting på NRK, og det siste året har jeg knapt sett på i det hele tatt. Kan ikke huske sist gang jeg så på dagsrevyen. Savnet kommer derfor ikke til å bli stort. Jeg frykter derimot at jeg snart atter en gang kommer til å bli tvunget til å på nytt finansiere statskanalen på en eller annen måte, men inntil den tid:
«Adjø, NRK!»