Eksteriør av Aftenposten i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Attiq Ahmed Sohail slapp til med en ny kronikk i Aftenposten 14. mai. Samme dag opptrer han også på Dagsnytt 18. På NRK blir han ikke stilt ett eneste spørsmål om den hinsides, ubehøvlete oppførselen hans siden første innlegg i Aftenposten. I den nye kronikken i Aftenposten later han som om ingenting har skjedd. Som var han en ærefull skribent og lege.

Aftenposten slipper altså Sohail inn i varmen igjen. Det vil si: Han var vel aldri ute. Det som har skjedd har ikke skjedd. Jeg kan ikke tolke det annerledes enn at Aftenposten ikke anser Nina Hjerpset-Østlie og Shurika Hansen som fullverdige medlemmer av det norske ordskiftet.

Fredrik Solvang kunne, hvis han hadde villet, stilt Sohail ekstremt ubehagelige spørsmål. Det gjorde han ikke. Han tok ikke Sohail på alvor. Ingen med tilknytning til FrP, Resett, HRS eller Document hadde sluppet unna så mye som ett eneste negativt ord som hadde falt i tilknytning til dem, i en sak som ville ha stilt dem i et dårlig lys.

Med Sohail er det ikke støttespillere eller kommentarfelt som er problemet. Problemet er ham selv. Han har oppført seg på en måte som diskvalifiserer deg fra å delta i samfunnsdebatten med mindre du kryper til korset og ber innstendig om unnskyldning. Hadde sjefen min fått nyss om at jeg hadde skrevet noe slikt som hva Sohail har skrevet, så hadde jeg garantert ikke hatt en jobb å gå til neste dag. Slik er det for de fleste av oss. Hvorfor er det annerledes for ham?

Kan noen svare på hvorfor Sohail blir tatt i med silkehansker?

Hvorfor Aftenposten ikke forholder seg til mediestrømmen?

Hvorfor NRK tatoverer «hettemåke» i luften på Dax18, men ikke engang hoster: Du er en stygg morapuler, slikk rompe nå din rasist?

Jeg lever et annet sted enn Aftenposten og NRK. Det er jeg glad for. Men hvis ikke den virkelige virkeligheten blir anerkjent, (for de vet om den) så vil det komme dager hvor man bare gir opp. Hvis du hele tiden spiller ball, gjør ditt beste for at andre skal ta imot pasningen, anerkjenne den, gi den tilbake, men så en dag oppdager at hele staben i avisene og TV er utdaterte hologrammer; da slutter du å se den veien.

Og det er synd; for egentlig vil jeg ha en vid samfunnsdebatt, en der medier erkjenner fakta, selv om man har forskjellig ståsted og konklusjon på hendelser.

Aftenposten og NRK sank, om mulig, enda litt dypere mandag kveld.