Da jeg skrev blogginnlegget «Kjære små mørkemenn» visste jeg to ting. Det ene er at enkelte ville tolke «mørkemenn» som menn med mørk hudfarge, det andre er at noen skulle bli krenket og bevise mitt poeng ved å gå til angrep.
Det skjer jo ukentlig at disse svake mørkemenn dumper noe ubehagelig, krenkende og nedlatende i ulike innbokser. Målet er å angripe de kvinnene de anser som for frittalende, for kritiske til islam og ukultur, og kvinner som bruker sin stemme til å aktualisere de mange utfordringene vi har innad innvandrermiljøene.
Disse svake små mørkemenn har til hensikt å tie alle som er en trussel for dem. Det å tie slike kvinner gir disse økt selvfølelse, og de har et behov for å opprettholde patriarkatet. Dette fordi de fra fødselen har blitt fortalt at de er mer verdt enn kvinner, og deres penis gir dem blankofullmakt til å utøve makt mot disse kvinnene som de anser som mindreverdige.
Det å da bli utsatt for slike kvinner kan vekke en del usikkerhet hos dem, og de må gjøre det som skal til for å holde æren i behold. Æren, den husker vi var mellom beina på jentene, og guttene ser ut til å være seksuelt frustrerte, stakkars.
Mange av dem, og spesielt de med pakistansk og arabisk bakgrunn, er også svært rasistiske mot afrikanske kvinner. De er fiksert på hudfarge, og sprer teorier om at hvite nordmenn aldri vil akseptere mørkhudede. I realiteten representerer de den groveste formen for rasisme i Norge, men Antirasistisk Senter ser ikke ut til å vie dem noen oppmerksomhet. Dette er et tegn på at noen holdninger ikke blir borte med antall år i Norge eller med norsk pass. Deres holdninger må offentligheten få kjennskap til.
Disse holdningene kommer til uttrykk når de skal fortelle kvinner hva de mener om dem. Gjerne med grove, stygge og seksuelt ladet karakteristikker som vitner om lav moral og forakt for kvinner. Det å motsi disse små mørkemenn kan gi dem følelsen av å bli avkledd, og da er angrep det beste forsvar.
Denne sexfikserte tilnærmingen til kvinner som de anser som truende må komme av noen undertrykte seksuelle følelser som de fra starten av ikke har kunne utrykke. Om de i det hele tatt får lov til å snakke om sex, så er det kun for å lage barn og ikke som kilde til nytelse, og det igjen fører til at gutter skammer seg over å ha lyster og fantasier. Og konsekvensen må kvinner ta når disse oppfører seg som barbariske udyr på nett og i møte med kvinner som de anser som attraktive og lettkledde. Disse er også potensielt voldtektsmenn, og det ser vi er en økende tendens i Sverige.
Denne skamliggjøringen fører til at disse foreldrene oppdrar gutter uten respekt for kvinner og likestilling. Det ser ikke ut til å ha noen betydning om de er født her eller innflyttet. Den mentale delen er i deres opprinnelsesland, og holdningene er grove sammenlignet med skandinaviske menn. Disse tror at de forblir i sin posisjon ved å kneble kvinner. Og med null sanksjoner fra sitt eget miljø vil de tro at dette er en normal ting å gjøre.
Enhver forelder som har en slik gutt bør skamme seg om en av deres gutter skriver noe av det mange kvinner i offentligheten får tilsendt ukentlig. Det krever en runde med selvransakelse og mange samtaler med de skyldige. Deres foreldre, våre politikere og politi bør skamme seg også for å føre feminismen mange steg tilbake.
Så gjenstår det å se. Hvor mange jenter med minoritetsbakgrunn skal dere greie å tie, kneble, hetse til taushet og skremme bort fra offentligheten før dere blir satt på plass? Det ser ut til å være ganske mange, men dere skal ikke gjøre det uten motstand. Opplevelsen av å være vitne til denne type kvinneforakt vekker en interesse for kvinnekampen hos mange nordmenn og det er synlig på kommentarfeltene. Akkurat nå har nordmenn dugnad mot mørkemenn og det betyr at deres tid er over, og vår akkurat har startet.