«I wont be around for much longer» er tittelen på et kort Youtubeklipp Tommy Robinson la ut i mars. Han så inn i fremtiden. Og det er ikke tilfeldig at Tommy Robinson ble tatt nå. Mandag 28. mai var det planlagt at han skulle tale på en markering: Justice for our boys. Saken lukter et massivt cover up av myndighetene.
Lørdag var det en stor, lang og lydhør markering utenfor Downing Street i London. Ikke et ord om det i «de frie norske mediene». De støtter den britiske munnkurvmodellen. Det er ikke hva du sier, men hvem du er som betyr noe. Og Tommy Robinson betyr ingenting for MSM. Ytringsfrihet og Europa gir de en god dag i.
Ved tidligere anledninger lot Robinson følelsene komme til verbale uttrykk når han filmet utenfor rettslokaler. Denne gangen visste han at England voktet hans skritt. Han sto ikke på tingrettens eiendom. Han gikk ikke imot dem han snakket til. Men for politiet var det ikke nok.
Noe må være nesten helt ødelagt i nabolandet i vest. Hva er det de egentlig gjorde da et kobbel med politi dro Robinson inn i en bil? Kunne de ikke ha sendt ham hjem med en bot om de var så redd for bevisforspillelse? Skal ikke straffen stå i forhold til gjerningen? 13 måneder fordi man har empati og mot? England (som Tyskland) overkompenserer for gamle synder ved å ofre sine egne. Men for hva?
Justice for our boys: En muslim dreper tre tenåringer med bil. Myndighetene påstår at han var full og mistet kontroll over bilen. De vil ha en terrorhandling omgjort til en tragedie. Rapporten fra de fagsakkyndige går mot politiets og dommernes ord. I tillegg lyver myndighetene til de etterlatte om at sjåføren var britisk og født i UK. Men han kom til England i 2010. Markeringen mandag er for de etterlatte, som forsto at noe var galt.
De etterlatte snakker om en slett etterforskning. Politiet ville ikke vekke opp naboer, som kunne ha vært vitne til hendelsen. Tre døde, og politiet ville ikke vekke opp folk? Området var fullt av kameraer. De viser ifølge dem en bevisst handling, ikke en beruset sjåfør. Intervju med de etterlatte er tilgjengelig på Youtube.
Men det finnes knapt informasjon i «vanlig» presse. Og ingen av de etterlattes tanker om egne undersøkelser er gjengitt i de få artiklene som finnes.
Storbritannia ligner en islamsk, sensurerende stat. De ofrer sine egne (gamle) borgere. Deler av innhold på Youtube og Twitter har myndighetene blokkert for engelskmenn de siste dagene. Land of Hope and Glory har ikke mye tro på seg selv. De er midt i en identitetskrise som påvirker Skandinavia. For vi er små. Og vi har alltid sett opp til England.
Europa har tatt ansvar for Arabias mange feilslåtte kriger (med seg selv). Urovekkende mange bruker muligheten Europa gav dem til å skape et lite Arabia. Hvordan kan Norge, Sverige og andre putteland føle skyld for at Saudi-Arabia og andre av verdens rikeste land ikke hjelper sine «brødre» i Syria? Hvor dypt stikker følelsen av å skylde hele verden alt?
De sterkt subsidierte mediene har ikke egentlig en funksjon i samfunnet. NRK-«streiken» viste det. En lokal tullefurt mellom gode venner. Lederne tjener rått. Og høvdingen i det statlige hierarkiet er dobbelt så stor som Statsministeren. Det er et sykt system som bare forblir i sin egen selvgodhet. NRK må formidle nyheter. Debattere dem, selv der de er kontroversielle og sammensatte. Men bare de såkalt alternative mediene formidler tragedien Robinson opplever.
Resten av media har heller ingen empati med arbeiderklassen i engelske byer. Det er de fattigste som føler forandringene i samfunnet, med Islam, best. For det er her Islam slår seg ned. Luton, Tommy Robinsons hjemby, og mange andre engelske og europeiske byer ligner mer på et arabisk land i store deler av byene.
Arabiske rike stater tar ikke inn asylsøkere. I stedet kjøper de opp europeisk kultur. Særlig den som har nedslagsfelt hos majoriteten. To av Europas fem beste fotballklubber er eid av arabere fra land hvor menneskerettigheter er kraftig kritisert av selveste (feigeste) Amnesty. (Paris SG og Manchester City). Ringer det noen bjeller? Eller er det bønnerop du hører?
Tommy Robinsons fengsling, og vestlig medias (selvsagte) stillhet har fullstendig og uomtvistelig bevist den vestlige verdens regresjon tilbake til tider og tilstander vi pleide å være stolte av å være kommet videre fra.
Det som skjer er et forsøk på å tilsidesette grunnloven med nye tullelover. Ikke ulik Sharialover. Og de nye «lovene» hadde ikke vært aktuelle uten Islam. Hvorfor skal Vesten omgjøre velfungerende lover?
Nå er det på høy tid at sterke muslimske stemmer står opp og fordømmer fengslingen av Robinson, hvis synd var å filme og konfrontere voldtektsmenn, noen av dem notoriske og hensynsløse. Men det kommer de ikke til å gjøre. I Norge er de mest kjente av dem for opptatt av omdømmedyrking til å snakke om realitetsomkostningene av deres mange standpunkter.
Jeg håper Robinson sitter på egen celle. Det er mange muslimer i dagens britiske fengsler. Der inne drepte de en som la en baconsandwich på døren til en moske. Bare det at man kan komme i fengsel for det er en falitt erklæring fra Vesten. At gjengen på innsiden klarte å drepe ham burde være dråpen.
Avisene har de store og tunge logoene fra fortiden, men er i dag en stor klubb av skoleflinke folk som ser seg rundt før de mener noe. Journalismen var død i Norge for ca.10 år siden. Olav Verstos begravelse var kanskje øyeblikket da det skjedde. Det er sånn i dag at om Donald Trump eller Tommy Robinson hadde dødd i morgen, så hadde de arrangert festligheter med Prosecco i hagen.
Amnesty er stille som graven. Som Grande, Støre, Solberg og de andre livredde. For nå må de mene noe. De er livredde for å ta det første skrittet. Men det var dette med tapt makt. Ikke lett å være avhengig av noe som ikke kan brukes til noe nyttig.
Tommy Robinson. Du sitter på en celle fordi du forsvarer grunnprinsippene Europa burde hvile på: ytringsfrihet, logikk og demokrati. Europa trenger Tommy Robinson. Det er uhørt at han sitter fengslet for «nylover» som begrenser muligheten til å rapportere fra rettsprosesser som ikke er ferdigbehandlet.
For mye har vært fortiet for lenge, og Tommy Robinson er et symbol på vår rett til å vite og bli informert.