Politihøgskolen er en statlig høyskole i Norge og er den sentrale utdanningsinstitusjonen for Politi- og lensmannsetaten.Skolen ligger i Slemdalsveien på Majorstuen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det har pågått mye debatt om politikontroller, og det enkelte “antirasistiske” organisasjoner og aktivister har kalt rasistisk profilering. Temaet er flittig diskutert, og Resett har flere ganger omtalt politibetjenters frustrasjon over de udokumenterbare påstandene om rasisme, og redselen for å bli stemplet.

– Slike påstander legitimerer aggresjon mot politiet, ble Resett fortalt av interne kilder i Oslo-politiet.

Politiets frykt for å gjennomføre kontroller og å benytte seg av hardere metoder, er ikke et særnorsk fenomen, men går igjen over hele Europa. Kan det være at eskalerende volds- og gjengkriminalitet som følge av svært høy, ukontrollert innvandring, og et politi som fokuserer stadig mer på hatkriminalitet og stadig mindre på kriminelle nettverk, bidrar til å gjøre borgere over hele Europa mer utrygge?

I en pressemelding fra Politihøgskolen publisert i mars i fjor, hevdes det at erfaringer fra Storbritannia tilsier at færre politikontroller gir “bedre resultater”. Med den dramatiske økningen vi har sett hva gjelder voldelig kriminalitet i den britiske hovedstaden den siste tiden, er det grunn til å stille spørsmål ved en slik uttalelse. Resett kunne for bare noen dager siden rapportere at antall mord økte med 44 prosent i London, på bare et år.

Et par dager før Politihøgskolens pressemelding ble publisert arrangerte skolen et fagseminar om teamet, der rektor Nina Skarpenes i sin åpningshilsen vektla at forholdet mellom politi og innbyggere er avgjørende. Skarpenes tilhørte den radikale delen av SV på 70-tallet, ifølge Resetts interne kilder i politiet.

– Vi trenger flere med variert bakgrunn inn i politiet, og norsk politi må av mange grunner ha et best mulig forhold til alle, ikke minst i et samfunn i endring, sa Skarpenes i sin tale.

Ideologi eller faglig kompetanse?
Nick Glynn var invitert fra det britiske politiet som hovedinnleder. Han skal etter sigende ha mer enn 30 års erfaring i britisk politi, men arbeider for tiden i Open Society Foundation, en organisasjon som jobber for masseinnvandring og åpne grenser, som støttes og ble grunnlagt av den ungarsk-amerikanske milliardæren George Soros.

I pressemeldingen fra Politihøgskolen påstås det at britisk politi hadde store utfordringer med at personer med minoritetsbakgrunn opplevde “diskriminering og overkontrollering”. Derfor gikk Nick Glynn i gang med arbeidet i å utvikle nye metoder, med base i Leicester. Antall årlige politikontroller i Leicestershire ble i løpet av årene mellom 2010 og 2014 redusert fra 28 000 til 5000. I artikkelen hevdes det at reduksjonen var en suksessfaktor, da antall arrestasjoner som følge av kontrollene økte fra 4 til 11 prosent.

Det som ikke nevnes i Politihøgskolens artikkel er at det betyr at antall arrestasjoner som følge av kontroller totalt sett ble halvert, fra cirka 1000 arrestasjoner til om lag 500. Det problematiseres heller ikke i at en reduksjon i kontroller også gir redusert oppdagelsesrisiko for de kriminelle nettverkene.

I kjølvannet av at mordraten i London nå har passert New Yorks, har politi-topp Cressida Dick innrømmet at britiske politifolk nå er redde for å gjennomføre kontroller, av frykt for anklager om rasisme og etnisk profilering. Hun hinter til at det fremover kan bli flere kontroller igjen:

– Ofrenes foreldre sier: Kom dere ut og gjør mer. Så det er en ting dere vil se mer av i løpet av det neste året. Vi vil ikke la oss bli holdt tilbake av politisk korrekthet.

Politikommisær Cressida Dick.
Foto: AP Photo/Tim Ireland, File

Parlamentsmedlemmet Sir Mike Penning skrev i en kronikk om politiets frykt for rasismeanklager.

– Hvor mange flere må dø før vi frigjør politiet til å takle denne plagen? Betjenter forteller meg at om ikke de kan se et våpen, så vil de ikke vurdere å stanse en mistenkt. Dette er galskap, skrev han.

Mot samme utvikling i Norge
Politifolk Resett har snakket med ser med bekymring på den dramatiske utviklingen i Storbritannia, og frykter for lovlydige nordmenns fremtid nå som den hjemlige politiledelsen later til å gå i den samme retningen.

– De kriminelle blir jo ikke redde for politiet lenger. Det beste de vet er jo når ingen kontrollerer dem, for da kan de jo holde på som de vil, under radaren. Så spres ordet blant de kriminelle nettverkene. Nå kan man ha kniver på seg, nå kan man selge dop. De kriminelle kan øke sin makt og status. Dette tankegodset ønsker man altså å implementere mer av i Norge, sier en politibetjent.

 

Betjenten sier at det ikke er noen grunn til å påstå at politiet skulle drive med målrettet “overkontrollering” eller diskriminering av såkalte minoriteter. Politiet gjør bare jobben sin, og skal kontrollere de som ser mistenkelige ut, avhengig av helt andre faktorer. Da det også er kjent at personer med utenlandsk bakgrunn er overrepresentert i kriminalstatistikken, kan man også stille spørsmål ved om ikke det nettopp er å forvente at minoritetspersoner oftere blir kontrollerte, som en følge av hvor de oppholder seg og hvilke miljøer de vanker i.

– Det blir fremstilt som om politiet setter seg i bilen og går inn for målrettet jakt på utlendinger. Sitter du på info eller har grunn til å mistenke at i den bilen kan det være narkotika eller våpen, så er ikke det rasisme, selv om det i en del tilfeller er utlendinger som blir kontrollerte. Man har overhodet ikke noe grunnlag for å si at dette fra politiets side skulle dreie seg om etnisitet, sier vedkommende.

Ønsker flere med innvandrerbakgrunn inn i politiet
Runar Kvernen, seniorrådgiver ved Politihøgskolen, understreker overfor Resett at personkontroller kan være til hinder for målet om å få flere med innvandrerbakgrunn inn i politiet.

Runar Kvernen, seniorrådgiver ved Politihøgskolen
Foto: Runar Kverven/Politihøgskolen

– Temaet personkontroller er et erkjent dilemma innen politiet i Norge og mange andre land, spesielt inn mot grupper som opplever seg «overkontrollert», grunnet utseende og/eller hudfarge. Høgskolen og politiet arbeider blant annet for å få flere med innvandringsbakgrunn til å søke politiutdanning, selvsagt på like vilkår som øvrige søkere. Politiet skal speile befolkningen, og ha tillit hos alle grupper. Da kan generelle kontroller som oppfattes urimelige, sammen med andre faktorer, være et hinder, sier Kvernen.

Han fastholder at skolen ikke har et uttalt standpunkt for eller imot personkontroller.

– Høgskolens oppgave er også å bidra til faglig debatt og utvikling i politiet. Men høgskolen har ingen definert oppfatning av dette temaet, og vi foretar ikke personkontroller. Disse utføres av politidistriktene, og av Politiets utlendingsenhet, sistnevnte særskilt inn mot de oppgavene de forvalter.

Videre presiserer Kvernen at politiet også i fremtiden vil foreta kontroller.

– Høgskolen inviterte velkjente og respekterte Nick Glynn, mangeårig politimann i England, som hovedinnleder. Hans poeng kan finnes i følgende, som også er sitert i saken Politihøgskolen formidlet i etterkant av konferansen:
“Politiet skal og må foreta personkontroller. Det er et ikke-tema. Men troen på omfattende kontroller på generelt grunnlag må revurderes. For eksempel fører måltall på antall kontrollerte personer oss på avveie. Politiet må basere seg på etterretning og lokal kunnskap, og målrette innsatsen.”

Kvernen hevder at kontrollene må bli mer målrettede, og påstår at kriminaliteten ikke økte da kontrollene ble redusert i Storbritannia.

– Kjernen er altså, ifølge Nick Glynn, at generelle kontroller bør erstattes av mer målrettede kontroller, basert på etterretning og lokal kunnskap. Da treffer man bedre, og mer effektivt, og det er disse funnene Glynn formidlet fra studien i England. Da generelle kontroller ble kraftig redusert økte ikke kriminaliteten, og andelen arrestasjoner ut fra kontrollene økte. Treffsikkerheten ble bedre, mener han.

Seniorrådgiveren vil ikke gå med på at færre personkontroller resulterer i at flere kriminelle kan fortsette sin virksomhet.

– Det er enighet om at personkontroller skal gjennomføres, men det er da ikke slik at færre kontrollerte nødvendigvis gjør at flere kriminelle går fri, eller at alvorlig kriminalitet ikke avdekkes. Hensikten er hele tiden å drive målrettet og effektivt, og avsløre den kriminaliteten man ser etter. Dette kan jo variere, både innen kriminalitetsområder og alvorlighetsgrad. Det var det i hvert fall enighet om på konferansen, selv om det også i norsk politi er litt ulike syn på omfang og prioritering av personkontroller.

Kritikere av færre personkontroller mener imidlertid at kriminalieten på den måten forblir uoppdaget. Det ser bra ut på statistikken, men realiteten er motsatt.

Interessegrupper
Politiets økende fokus på såkalt hatkriminalitet, og bortfall av de hardere metodene, kan ses i sammenheng med den såkalte “skyggerapporteringen” og kritikk av Norge fra FN. Denne kritikken er i realiteten et resultat av rapporter fra norske særinteresseorganisasjoner, som Antirasistisk Senter og Amnesty.

Rapportene blir oversendt FN, og den til enhver tid ansvarlige norske statsråden blir hvert fjerde år kalt inn på teppet. Mediene fremstiller så dette som at FN kritiserer Norge for det ene og det andre.

– Det handler gjerne om hatkriminalitet, at Norge ikke tar rasisme på alvor, at man ikke skal deportere personer uten oppholdsgrunnlag, at kriminelle personer ikke skal møte en viss type konsekvenser. Det fremstilles da som om det er FN som kritiserer Norge, mens det i realiteten er disse særorganisasjonene som bruker FN som talerør. Dette er meget effektivt, da mange har en nærmest blind tro på FN, og forbinder det overstatlige maktorganet med det ypperste innen menneskerettigheter. Norge vil jo gjerne være best i verden på akkurat dette, sier en anonym politibetjent til Resett.

Også FN-konvensjoner vanskeliggjør politiets arbeid. Den siste tiden har vi sett økende voldelige tendenser blant barn og unge. Den kriminelle lavalder er 15 år her til lands, men FNs Barnekonvensjon gjør det umulig for politiet å få fjernet farlige personer under 18 år fra det offentlige rom.

Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fokuset flyttes fra organisert gjengkriminalitet til såkalt hatkriminalitet og overgrep i hjemmet. Dette kommer godt til uttrykk i offentlige dokumenter.

– I tildelingsbrevene fra Justisdepartementet til Finansdepartementet fra 2015 og 2016 over hva som bør prioriteres er organisert kriminalitet nesten ikke nevnt. I senere trendrapporter fra Oslo nevnes såvidt kriminalitet blant ungdom, mens organisert kriminalitet og gjenger ikke nevnes i det hele tatt, sier politibetjenten avslutningsvis.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]