Lederen av Tankesmien Manifest mener at mest mulig skatt skaper mest mulig individuell frihet. Byradikalere har som vane å sjelden forlate asfaltjungelen, men hadde han lyttet til odelsjenta fra Sunnmøre så kunne hun ha informert ham: En kan klippe en sau mange ganger, men flå kan man bare gjøre én gang.
Bank i bordet, mediet som formidler at flåing er et gode er menighetsbladet Dagbladet. Der skriver Magnus at han ser rødt på Facebook når Sylvi legger ut bilder av amerikanske biler, at hun liker å feriere der og ikke minst at hun har latt seg avbilde ved en pappfigur av Ronald Reagen. Han er nemlig rødrevenes fiendebilde nummer 2, ett skritt etter Margaret Thatcher.
Legg merke til belæringen fra lederen av Tankesmien Manifest:
«Sylvi Listhaug og Frp burde innrømme det som nå blir åpenbart for stadig flere: Det er ikke USA som er Land of the Free, men Norge.»
En kan spørre seg hvem disse «stadige flere» er, tilhører de den nærende del eller den tærende del? Det er ofte de nærende (kapitalister) som ønsker å redusere offentlig forbruk (skattelette til de rike).
Lederen av «Tvangstankesmien manisk fest» sin påstand om at mangel på velferdsytelser i USA gjør at mange kvier seg for å få barn må være misvisende. Fertiliteten for kvinner i Norge og USA er helt lik ifølge CIA Factbook (om han stoler på CIA som kilde?)
Barnehager er dyrt i USA, og eksemplet han bruker er fra Silicon Valley. Da oppgir han kun prisen, ikke noe mer, hva er lønnsnivået i Silicon Valley? Så kommer påstanden om at vi i Norge har verdens beste arbeidsvern, mens folk i USA opplever at «you are fired» hvis sjefen er i dårlig humør. En fikk fyken fordi han ikke heiet på Bush. Det opplyses ikke om det var senior eller junior, men sistnevnte hadde sin siste valgkamp i 2004, det er bare 14 år siden. Finnes det ikke nyere eksempler i et land med 325 millioner innbyggere? Vi har også noen eksempler i Norge der folk opplever problemer med jobb på grunn av politisk ståsted, men de tilhører som regel «fienden».
Som vanlig blir det brukt mange ord for å erstatte tanker, men undertegnede tror at han mener å si at Sylvi og hennes parti har misforstått når de sier at lavere skatter og avgifter er en frihet.
Ifølge Magnus er det motsatt, mest mulig skatt gir økt frihet. Han forteller oss at Norge er et drømmeland og at USA er bare et land for de rike. Forresten hvem betaler lønnen din Magnus? Har du noen gang bedrevet et verdiskapende arbeid? Vel du trenger ikke å svare, vi vet svaret.
Det må være en frihet å leve av andres arbeid. Men de som bretter opp ermene, hva sier de til at deres surt ervervede penger ender opp i lomma på de som driver dank?