Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS).
Denne artikkelens innhold:
- Breene før og nå – noen eksempler
- Havstigning, fakta og demagogi
- En kort presentasjon av klimautviklingen for mars 2018.
- Noen konkluderende bemerkninger
Breene før og nå – noen eksempler
Det er gjentagende meldinger om at isbreene smelter. Men spørsmålet som ikke når frem i massemedia er om ikke dette også har skjedd før, også i de siste 150 år – dvs. hvordan breene utvider seg og krymper relatert til kulde- og varme-perioder.
Noen eksempler på breers utbredelses-«vandring» i den nære fortid finnes i Alpene. Tendensen er at isbreer reagerer 10–20 år etter kulde- og varme-perioder med noen tiårs varighet. Isbreene i Alpene krympet merkbart i perioden 1920 og frem til 1960-1970. Kuldeperioden som varte i tidsrommet ca. 1950-1980 resulterte i vekst av isbreene, med en forsinkelse på 10-25 år.
Isutbredelsen rundt polene viser en ganske uforandret tilstand. Ismassen på Grønland vokste vinteren 2016–2017. Figuren nedenfor viser en viss, men liten avsmeltning i forhold til årene 1981–2010. Ismassen på Øst-Antarktis vokser langsomt, men den vokser. Se figuren nedenfor.
Havstigning, fakta og demagogi
Havstigning er en komplisert affære både hva angår målemetode og faktiske tall for havstigningen. Sistnevnte blir ikke enklere av at det er forskjeller avhengig av breddegrad og havstrømmer. Et skrekkeksempel på statsfinansiert skremselspropaganda ble presentert i NRK ved to anledninger høsten 2017; «Fijiøyene synker i havet p.g.a. menneskeskapt havstigning» – anslått til over 6 mm pr. år. Det som aktivt ble underslått, er at Fijiøyene i vår tid synker p.g.a. innsynkning av korallene som øyene i stor grad består av. Disse to innslagene var så grove at de ble innklaget til Kringkastingsrådet – det er tvilsomt om de bolde journalister innrømmet noe som helst.
Generell kunnskap om havnivå angis relativt til en idealisert referanseverdi, som er en matematisk modell av jordens overflate. Modellen forklares helt kort slik: Forandringer i lufttrykk, vind og tidevannseffekt fra månen og sola. Langsiktige geologiske forandringer. Forandringer i havvannets tetthet, ut fra havstrømmer, temperatur og saltholdighet. Forandringer i isbreers volum. Til slutt; forandringer i grunnvannivå, vannmengde i elver og innsjøer.
Resultatet av alle disse effektene visualiseres i nedenstående figur. Observasjonene er gjort fra satellitt.
Det er en interessant forskjell mellom stigningsnivået ut fra overstående figur, som angir 3,16 mm pr. år, og en måleserie siden år 1900 ved en rekke byer rundt om i verden. Denne angir et gjennomsnitt på 2,07 mm pr. år. Andre forskningsinstitusjoner har kommet frem til andre verdier, helt ned til 1 mm pr. år, dette for å understreke måleproblemene.
En kort presentasjon av klimautviklingen for april 2018.
Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961–1990 er påvirket av kuldeperioden 1945–1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o. de ti siste år.
Temperaturmålingene for tidsrommet 1900– d.d. viser varmere og kaldere perioder etter hverandre. Hvis man ønsker en slik oversikt henvises bl.a. til www.climate4you.com. Her er det også en bredere og ganske fullstendig oversikt over den vitenskapelige metode for målinger i dette større tidsrommet, foruten en rekke referanser til vitenskapelige arbeider.
For april måned spesifikt:
For kloden som helhet var den gjennomsnittlige nær gjennomsnittet for de 10 siste år. For den nordlige halvkule var det, som i mars, betydelige regionale forskjeller. Nord-Amerika og vestlige Russland var relativt kalde, mens Europa og østlige Sibir hadde temperatur over det normale. Akkurat dette er noe vanskelig å forstå – ut fra en april som var ekstra kald både i Norge og i Europa. Nær ekvator var temperaturen under det normale. Som en helhet var temperaturen nær eller noe lavere enn middelet for de 10 siste år. På den sydlige halvkule var temperaturen også nær eller noe lavere enn middelet for de 10 siste år, med Antarktis som et unntak, her var temperaturen klart høyere enn middelet.
For Antarktis var temperaturen klart høyere enn gjennomsnittet.
Denne presentasjonen viser samme tendens som mars, men motsatt tendens fra tidligere måneder. Temperaturen synker noe for Arktis og stiger noe for Antarktis – men det er snakk om små forandringer.
Figuren nedenfor viser temperaturutviklingen som den er målt med den beste metoden. Virkningen fra El Niño i 1998 og 2016 vises tydelig. Tendensen for april kan tyde på at temperaturen er nede på 1998-nivå – er det en avkjølingen som har begynt eller ikke?
Temperature quality class 1: Lower troposphere temperature from satellites, updated to April 2018
Global
Temperaturutviklingens utvikling bør ut fra denne presentasjonen følges nøye i månedene fremover, det er ingen klar tendens, mens CO2-innholdet i atmosfæren øker jevnt.
La Niña og El Niño episoder, oppdatert til April 2018
Denne figuren viser hvor stor kortsiktige virkninger La Niña and El Niño har på temperaturen.
Konkluderende bemerkninger
Været har skiftet brått i de to siste månedene – dette skrives 27. mai – med kulderekorder i flere verdensdeler i april og lokale varmerekorder for mai i Norge spesielt, deler av Nord-Europa generelt. Blir været stadig «villere»? Her kastes ballen over til meteorologene, de sitter på historiske værdata. Det kan ikke leses noe klar tendens for april måned heller, det beste man kan gjøre er å følge nøye med på utviklingen.