Fransk politi holder vakt mens migranter evakueres bort fra en midlertidig leir ved Canal de Saint-Martin i Paris, 4. juni 2018. Foto: AFP/Lucas Barioulet

Pessimismen råder etter nye møter om EUs asylreform. Etter to års krangling ser politikerne mørkt på muligheten for å finne en løsning.

I Luxembourg tirsdag hadde EUs innenriksministre både en uformell og en formell diskusjon om prinsippene for ansvar og solidaritet i den nye asylreformen.

Håpet var å få litt bevegelse i prosessen slik at asylreformen kan vedtas som planlagt på EU-toppmøtet i slutten av juni. Men ministrene klarte ikke å komme nærmere en enighet. Tvert imot var splittelsen like stor etter tirsdagens møte som før det startet.

– Det ser mørkt ut, sier Sveriges innenriksminister Helene Fritzon.

– Man bør aldri gi opp forhandlinger. Men man kan si at vi står svært langt fra hverandre. Det virker veldig vanskelig å oppnå enighet, sier hun.

Steile fronter

EU-landene ble enige om å reformere asylpolitikken etter flyktningkrisen for to år siden, men siden har det buttet kraftig. Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia har nemlig på det sterkeste motsatt seg ideen om obligatoriske asylkvoter og rettferdig byrdefordeling i krisesituasjoner.

Bulgaria, som for tiden har formannskapet i EU, har lagt et kompromissforslag på bordet. Ifølge kilder tett på prosessen har det vært søvnløse netter der «hver eneste linje i teksten» har blitt diskutert.

Målet med asylreformen er en helhetlig pakke som sikrer effektive prosedyrer for mennesker som har krav på beskyttelse, og rigide konsekvenser, inkludert sanksjoner, for dem som misbruker systemet.

– Vi mener dette er den eneste måten å sette en stopper for asylshopping på. Hvis vi ikke finner en løsning nå, vil neste krise knekke oss, advarer en kilde i EU.

Lite håp

Likevel er EU-ministrene pessimistiske. Helene Fritzon viser til at høyresidens framgang i flere land, som Slovenia og Italia, har gjort det enda vanskeligere å oppnå et kompromiss.

Italias nye populistregjering har allerede satt seg på bakbeina fordi de mener forslaget innebærer at Italia og de andre landene rundt Middelhavet fortsatt må bære den tyngste børen av flyktningstrømmen, som er ventet å ta seg opp fram mot sommeren.

Mangler mekanisme

I dag mangler EU en klar, overordnet mekanisme for krisehåndtering, og det er ingen klarhet om når ulike tiltak skal iverksettes.

For eksempel vedtok EU høsten 2015 at 160.000 flyktninger og migranter skulle relokaliseres fra Italia og Hellas. I dag, nesten tre år senere er bare i underkant av 35.000 blitt sendt til andre land.

Dersom landene ikke blir enige om en asylreform på toppmøtet i juni, er det uvisst hva som vil skje.

– Det er umulig å begynne å spekulere på ha som vil hende om vi ikke finner et kompromiss. Men om vi ikke klarer det, så setter vi både Schengen-samarbeidet og andre viktige samarbeid på Europa-nivå i spill, sier Fritzon.

EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos mener derimot at «verden ikke går under om vi forlenger det med noen uker».

– Vi må ta hensyn til synspunktene til samtlige medlemsland, sa han på vei inn til tirsdagens møte.

Også justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) var i Luxembourg for å delta på deler av ministermøtet, men var ikke invitert til diskusjonene om asylreformen.

(©NTB)

[email protected]

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]