Tallene foreligger. De er klare. Innvandringen til Norge er tre ganger så høy som fødselsoverskuddet. 21 600 fikk statsborgerskap i fjor, 18 200 av dem med opprinnelse fra land utenfor Europa.
Tidligere i år stipulerte SSB (modellens M-alternativ, som dagens takt) at etniske nordmenn forventes å komme i minoritet i eget land i løpet av 80 år. Med dagens ekstremt lave re-produksjonsrate hos nordmenn, vil de som ikke går i transe forstå at dette vil gå enda raskere.
Innvandringen til Norge har aldri vært høyere enn under dagens regjering. Tallene for den vanlige borger er manipulerte. Innvandringen har bare fått flere poster, flere betegnelser og klassifiseringer – som i sum gir vårt land historisk rekordhøy innvandring, og fra dysfunksjonelle stater og kulturer.
Vi ser daglig akselerasjonen av problemer denne galskapen gir. I offentligheten blir de børstet vekk som «mangel på fritidsklubber», fattigdom, mangel på utdannelse, gangster-rap og en rekke andre tendensiøse spekulasjoner uten rotårsak. Offentligheten fortsetter å bagatellisere en meget alvorlig utvikling, og tror at dette går bra til slutt – for alle vil jo tilslutt forstå at alle «må bli som oss», at alle må bli «en stamme» – vår egen.
Hallo, er det noen hjemme? Dette er arrogant udugelighet i sin reneste form. Slik all tilgjengelig historie forteller oss. Det er ei heller noe som ligner på hvorledes naturen er innrettet. Hvis det finnes noen egentlig rasisme blant nordmenn i dag, er det nettopp denne som er den mest fremtredende. Det liberale samfunnet, er alt annet enn liberalt. Det er dessverre bare et fåtall som offentlig tør å si at keiseren står uten klær.
Hvis jeg sier at en persons helt basale og grunnleggende trinn på behovspyramiden er å overleve, vil de fleste friske mennesker være enige i dette. På lik linje med at et folk, en stamme, en familie har det samme. Dessverre er det altfor få som faktisk har tatt innover seg at dette faktisk handler om overlevelse.
Hvis du er en av dem som har mistet troen på vårt politiske system, er det ingenting i veien med deg. Vårt politiske system er korrupt og har ganske lite til felles med den faktiske folkeviljen. Vi har et proxy-demokrati, bestående av resirkulerte forhåndsutvalgte kandidater, med tannløse kompromisser. Disse kandidatene innretter seg i all hovedsak etter diktater fra anti-demokratiske globalistiske krefter. De er også de beste i klassen på å logre etter krefter nordmenn ikke vet navnet på, som ikke er demokratisk valgt, som nordmenn bare har å innrette seg etter, selv om folkeviljen både formelt og uformelt har forkastet dette en rekke ganger.
På tross av disse eksterne kreftene, er det i det politiske bildet ganske åpenbart hvem og hvilke partier som bevisst eller ubevisst arbeider for, eller unnlater å arbeide mot, at nordmenn blir byttet ut som folk i eget land. Det synes heller ikke som at mange nordmenn har tatt innover seg at dette, selvsagt i varierende grad, gjelder samtlige partier på Stortinget. Den eneste forskjellen mellom dem alle i dette spørsmålet, er hvor lang tid det sannsynligvis vil ta før vi når det samme resultatet, at Norge ikke lengre er dominert av nordmenn. Det mest innvandringskritiske partiet på Stortinget i dag, fører en politikk som resulterer i at etniske nordmenn har mistet sitt land til en annen majoritet 80 år fra nå. At det landet vi har befolket siden forrige istid, er overtatt, kulturen opprevet, vår særegenhet er visket bort – og at gamle Norge vil fremstå som et hvilket som helst annet konfliktområde. For det er, inntil det motsatte er bevist, et faktum at demografi avgjør hvordan et samfunn utvikler seg og blir.
Det går seg til? Bla opp i alle historiebøker du kommer over, let med lys og lykter fra antikken og frem til i dag. «Multikultur» ender i konflikt, blod, dominans, underkastelse, etnisk rensning og fordrivelse, uansett hvor eller når du leser om det.
Når jeg hører at jeg er «ekstrem» når jeg ikke finner ett eneste parti på Stortinget jeg kan stemme på, pleier jeg å svare: Ingen partier på Stortinget ivaretar mitt folks, min families og mine etterkommeres første trinn på behovspyramiden: å overleve. Hva spriten koster på polet, bryr meg midt på ryggen når det brenner på dass.
Det multikulturelle, liberale prosjektet har nemlig blitt «too big to fail». Det er for akademia, media, politikere, offentlige personer og en rekke andre nordmenn blitt investert så mye følelser, ideologi, business og personlige godhetspoeng i dette prosjektet, at man ikke kan fravike det nå, uten at det koster for meget. Man snur seg vekk, erkjenner at det er noen «utfordringer» her og der, diskuterer ubetydelige tendenser, og skyver det hele foran seg. Fasaden trenger et nytt strøk, men den holder kanskje noen år til… Deretter fortsetter man som før, i ignoranse, i arrogant udugelighet.
Hvem er egentlig den ekstreme her? Den som med åpne øyne bidrar til å ødelegge et land og et folk i løpet av 1-2 generasjoner, eller den som vil ivareta det? Den som etter å ha feilet, gjør mer av det samme, om igjen?
Er det noen som husker Bjørnstjerne Bjørnson? Ja, stemmer, vår nasjonalhelt og høvding. Vi kan avslutte med hans ord. I dagens liberalinflatoriske Norge, må han nå gå inn som en av de mest ekstreme fedrelandet har fostret. Jeg spør meg ofte hva han hadde ment om hva vi syslet med om dagen…
«Der er en spådoms-ævne
i folke-åndens trang:
Norrøna-stammens stævne
til stordåd end engang.
Hver fest-dag, som vi fejrer,
må være løftets dag:
den synker ej, den sejrer,
vort blods, vor stammes sag»