Resett.no har tidligere skrevet om 17-åringen Mohamed Saoudi som stakk et tilfeldig offer 41 ganger med kniv, og kun fikk 3 år 8 måneder i fengsel. Hadde han vært noen måneder eldre, ville han blitt dømt som voksen og fått dobbelt så lang straff.
I dommen bruker dommerne i Oslo Tingrett samme argument for å halvere den erstatningen han må betale til sitt offer. Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre mener det er meningsløst. Hun påpeker at offeret har hatt den samme grusomme opplevelsen og det samme økonomiske tapet, uavhengig av om voldsmannen var 17 år eller 18 år. «Det tas hensyn til voldsmannen, mens offerets behov blir tilsidesatt,» mener hun.
Retten viser til en dom fra 2013, der oppreisningsbeløpet ble satt til 200 000 kroner for drapsforsøk med kniv, og mener at det er et rimelig beløp siden «fornærmede har betydelige plager både fysisk og psykisk som følge av handlingen». Men deretter viser retten til skadeerstatningsloven som sier at «barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.»
«Den svært alvorlige voldshandlingen tiltalte er domfelt for taler mot å lempe ansvaret, mens hans utviklingsforstyrrelse, funksjonsevne og manglede økonomiske evne taler klar for en lemping. Som retten tidligere har vært inne på må voldshandlingen sees i relasjon til tiltaltes utviklingsforstyrrelse. Det er etter rettens syn lite sannsynlig at tiltalte vil komme i inntektsgivende arbeid i den nærmeste fremtid. Etter en samlet vurdering er retten kommet til at oppreisningserstatningen skal lempes med kroner 100 000,» skriver retten.
Retten aksepterer at offeret har tapt inntekt etter å ha blitt nesten drept av 41 knivstikk, som forårsaket store skader, og at han ikke kan jobbe like effektivt som før i årene fremover og derfor vil tape bonuspenger, og anslår det dokumenterte tapet til 130 000 kroner. Men: På grunn av gjerningsmannens alder halverer den også dette erstatningsbeløpet, selv om tapet er det samme for offeret som det ville vært og knivstikkeren hadde vært et år eldre, og dermed definert som voksen. Nå må offeret bære halve byrden av det dokumenterte økonomiske tapet selv.
Da offeret ble bragt til sykehuset i september i fjor hadde han flere stikkskader i brystet og buken som gikk inn til bryst-/bukhulen og forårsaket i alt 11 ulike skader på underliggende strukturer. Han hadde en pågående blødning fra en pulsåregren, blod og luft i begge brysthulene samt stikkskader på mage-/tarmkanalen. Skadene var alvorlige og potensielt livstruende. Flere av skadene var i nærheten livsviktige organer som hjerte, lunger og store blodårer. Det var totalt 12 stikkskader i hodet. Et av stikkene i ryggen gikk inn i ryggmargen og medførte kraftsvikt i høyre ben og deler av høyre hånd. Ryggmargsskaden var alvorlig, men ikke livstruende.
Da saken var oppe i retten, var han fortsatt delvis sykemeldt, og ifølge dommen sliter han både med fysiske og psykiske følger av knivstikkingen. Han har fått en ryggmargskade som har medført redusert muskelstyrke på høyre side av kroppen, og redusert sensibilitet for temperatur og smerte på venstre side fra brystet og ned. Han har også nedsatt sensibilitet på innsiden av høyre underarm (BrownSequard syndrom). Skaden har gått utover finmotorikken, slik at han eksempelvis har problemer med å kneppe knapper i skjorter. Han sliter med ukontrollert avføring fordi han har fått ødelagt en lukkemuskel, og han plages han med øresus etter at trommehinnen ble sprengt.
Psykisk er han ifølge dommen plaget med mareritt på natten, hvor han gjenopplever hendelsen. Han har ofte ukontrollerte skjelvinger, og har flere ganger opplevd å få angstanfall, og har symptomer på posttraumatisk stressyndrom. I retten ga han uttrykk for at hendelsen har endret hans livskvalitet, ikke bare som følge av de fysiske skadene, men også fordi han har blitt mistenksom og redd når han er ute blant folk.
Basert på rundt 40 års erfaring med voldsofre frykter lederen for Landsforeningen for Voldsofre, Margit Lømo, at hans økonomiske tap i fremtiden langt vil overskride det lille erstatningsbeløpet han har fått rettens medhold for. «Det er dessverre en betydelig fare for at han vil utvikle posttraumatisk stress,» mener hun. «Offeret må søke om voldsoffererstatning, slik at han får utbetalt erstatningsbeløpet selv om gjerningsmannen ikke er betalingsdyktig. Han kan i prinsippet søke om større beløp enn det retten har pålagt gjerningsmannen å betale, eksempelvis det beløpet han ville fått dersom gjerningsmannen hadde vært et år eldre,» forklarer hun. Saken er anket av påtalemyndigheten.
Lømo reagerer på at det som vedlegg til dommen ligger to tettskrevne sider med informasjon til gjerningsmannen om hans rettigheter, hvordan han kan anke, hvem han skal henvende seg til osv. Til voldsofferet gis det ingen informasjoner. «Det bør også utarbeides et standardisert skjema til voldsoffer med nøyaktig informasjon om hvilke rettigheter han/hun har og hvordan de kan gå frem for å oppnå dem,» mener lederen for Landsforeningen for Voldsofre.