Etter flere års observasjon av samfunnsdebatten, særlig på sosiale medier, vil jeg komme med et hjertesukk. Kvinner utgjør halvparten av befolkningen, og kvinners meninger bør komme sterkere frem, ikke bare hos Resett, men generelt i samfunnsdebatten. Det har lenge vært et problem at kvinnelige debattanter møter mye hets og det skal en beinhard vilje til for å ikke la seg dukke, eller la seg friste til å snakke mannlige kommentatorer etter munnen for å vinne aksept.
Det strømmer mennesker fra andre verdensdeler til Europa og Norge. Vi er et lite land, med en liten befolkning fra før, og selvfølgelig vil tilstrømming av kulturer med et helt forskjellig verdisett og kultur sette sine spor. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende.
Forandring er ikke alltid til det bedre, og særlig for kvinner kan endringene gjøre en stor forskjell når det gjelder frihet og ytringsfrihet. Men så melder også spørsmålet seg om hvem som har ansvaret for at innvandringen har blitt så høy at den truer helt grunnleggende verdier som de aller fleste av oss verdsetter.
Ja, spørsmålet har blitt: Hvem har skylden?
Og der er svaret ofte at det skyldes “feminiseringen” av samfunnet. At kvinnelige verdier har fått for stor innflytelse og at kvinner har kuet mennene våre og at gutter ikke lenger blir oppdratt til å være menn. Det er feminister og alenemødre som står bak.
Men det er litt for lettvint slik jeg ser det.
Kvinner har skylda
I enkelte grupper har det blitt vanlig å hevde at menn er ofre for kvinners selvhevdelse, de blir forbigått, trampet på, herset med, og nærmest kastrert av kvinner generelt, og av feminister og alenemødre spesielt.
Satt litt på spissen er det dette vi ofte hører: Kvinner bryr seg ikke om sine barn, eller de bryr seg for mye og unner ikke barna en far. De vil ha karriere og de «dreper millioner av barn hvert år» med helt legale aborter (som om kvinner blir gravide helt alene og som om menn ikke forstår at sex kan føre til uønskede graviditeter). Kvinner forstår ikke at de har likelønn (som om tradisjonelle manns- og kvinneyrker er like mye verdsatt lønnsmessig).
Kvinner ødelegger barn i skolen, i barnehagene, ja nærmest overalt der de kan komme til for å slå kloa i et barnesinn og forvrenge det til en myk, geléaktig materie, hjernevasket, mannshatende og helt ute av stand til å fungere samfunnsnyttig. Menn blir ulykkelige av kvinner som er seg selv og krever sin rett, sies det, og menns rett til å være lykkelige trumfer enhver annen rett og behov, særlig kvinners.
Man får nesten det inntrykk at kvinner bør være litt mer ydmyke og ta litt mindre plass så de ikke kaster skygge over mannen. Kvinner er ren biologi og styres av eggstokkene, mens menn er ren fornuft og styres heldigvis ikke av sine kjønnsorganer. Det skulle tatt seg ut.
Offermentalitet
Noen ganger blir beklagelsene om den kvinnelige “infiltrasjonen” av samfunnet nesten parodisk. For hva slags menn er det som har tillatt noe slikt å utvikle seg? Det er i så fall et paradoks man bør forsøke å forklare.
De som beklager seg høyest utviser en nesten dobbel tafatthet. Ikke bare har deres eget kjønn tillatt seg å bli kuet (etter deres mening), men nå kan de ikke annet enn å sutre over sin skjebne. Og ofte tør de ikke engang å skrive det under fullt navn.
Hvorfor skylde utover og kreve at kvinner må endre seg for at mannen skal bli mannlig? Kan ikke mannen bli mann av seg selv? Kvinner kan ikke både stå i veien for, og samtidig være løsningen for endringer hos mannen.
Så til alle kvinner: Si din mening, ta din plass og ikke forvent hornmusikk og trampeklapp fra menn for å gjøre det. Det er vi selv som former våre barns fremtid, ikke minst våre døtres. Skriv debattinnlegg, si din mening, og overhør ropet om at du er en fæl feminist. Dette er ikke tiden til å legge feminismen på hylla, nå som vi nærmest importerer et syn på kvinner som annenrangs mennesker, som ikke bør ha samme frihet som menn.
Til alle menn: Gjør din plikt, si din mening. Men gjør det åpent. Jo flere som gjør det, jo verre blir det å skyve under teppet at vi er mange som ikke er fornøyde med tingenes tilstand. Husk at respekt skal fortjenes, ikke fordeles etter behovsprøving, så skal du få respekt: Ikke skyv kvinnene foran deg og skyld på dem. Ta ansvar for livet ditt selv.
Og til alle alenemødre der ute, fra en som vet hvor tøff den jobben er:
Du gjør en uvurderlig innsats. Noen må ta seg av barna når bruddet er et faktum, og det står det all respekt av. Det er en hard jobb som må gjøres alene dag og natt, så ikke la deg vippe av pinnen av menn (og kvinner) som påstår at dine barn blir hjelpeløse voksne, kriminelle eller ødelagte av å vokse opp med en enslig ansvarlig forelder. Én god forelder kan veie godt opp mot to dårlige. Husk at menn som er aleneforeldre får skryt av alle, såpass sjeldent er det.
Så kjære kvinner: Skriv innlegg, send dem gjerne til Resett, men ikke utform det etter hvordan du tror det blir mottatt av menn.