Mitt forrige innlegg i Resett handlet om hvordan nasjoner kan eller bør organiseres for å bli levedyktige over tid – altså som bærekraftige organisasjoner.
Men hva er det som skjer når så mange folkegrupper ikke greier å organisere gode nasjonale strukturer? Om vi ser litt på menneskets utviklingshistorie, altså menneskets evolusjon over noen titusener år, så ser vi et tydelig bilde av hvordan mennesket har temmet og domestisert ville dyr for bedre å kunne utnytte dem til sin fordel. Dette har for mennesket vært en stor suksess.
For dyregruppene selv …? Vel, ingen har spurt dem. Men for all del – kuer, sauer, geiter, hunder, kameler osv. har fått mat og beskyttelse mot rovdyr. Det er altså rovdyret mennesket som har gjort dem menneskevennlige – domestisert dem. Vi har tilpasset dyrenes levesett til vårt levesett, stort sett ved å gjøre dem til våre slaver – slik som det helt opp til vår tid har vært ”naturlig” å gjøre, også med andre menneskegrupper enn våre egne.
Er det noe ved vår natur som gjør at vi ikke reagerer når vi så helt tydelig også gjør dette med/mot egen befolkning? Historien viser oss i hvert fall at mennesket er lett å forme. Er det slik at vår hundretusenårige genetiske flokkmentalitet gjør at så mange underkaster seg ”gjeternes”, altså den politiske elitens kontroll? Er det noe ved vår natur som gjør at ”snille” og ”omsorgsfulle” flokkmennesker (spesielt partimennesker) er villige til å underkaste seg/tilpasse seg, når vi invaderes av voldelige machokulturer?
I tidligere tider var det slik at den med mest muskler eller skarpest sverd tok makten og opphøyde seg selv til å herske over ”flokken”. De kalte seg høvding, konge, keiser o.l. Flokken godtok denne makten fordi de ble lovet beskyttelse mot andre flokker, som hadde sine egne konger og keisere. Og etter hvert også andre ”guder”. Et fenomen kongens gjetere fant opp for å legitimere og begrunne makten også til kongens hoff – eller forvaltningsapparat. Noe selv kongen måtte ha når bare flokken ble stor nok.
I vår tid har vi kanskje levd i den villfarelse at europeisk opplysningstid og vitenskapelige tenkemåte er den eneste riktige og ”naturlige” tenke- og væremåte, og derfor vil vedvare, helt av seg selv. Men hvorfor tror vi fortsatt at disse ”kongens gjetere” (politikerne) bryr seg mer om folkets ve og vel nå, bare fordi de velges gjennom såkalte demokratiske valg?
Nasjonalfølelse har blitt organisert ved hjelp av løfter om ”brød og sirkus”. Det er ikke nytt. Det gjorde også romerne. Det nye nå er at det propaganderes med at ”stor flokk er bedre enn liten flokk”. Det kalles Globalisering og Multikultur! Men det betyr altså at en nasjon er noe lite og svakt – og dermed dårlig. Islam vil ha en verdensomspennende Ummah. Vesten vil ha et globalt marked. Islam satser altså fortsatt på en øverste imaginær beskytter; Allah. Vesten satser på Mammon. Altså mer konsum, mer forbruk, større økonomisk vekst uansett om folk er religiøse eller ikke. Jonas G. Støre snakker om ”det store Vi”, men glemmer ”Oss”. Hadia Tadjik vil ha ny samfunnskontrakt. Skal den være tilpasset Kalifatet eller Markedet?
Hvem (ikke hva) er det som styrer utviklingen – egentlig? Nå som før er det nok ”De mektige”. Men hva er egentlig makt? Orwells Animal Farm gir et veldig godt bilde av hvordan dette foregår. Forskjellen på før og nå er bare at de mektigste holder seg bedre skjult nå. De springer ikke rundt med sverd og dreper de som ikke tilpasser seg i flokken. Slik som f. eks. romerne gjorde og IS gjør nå.
Deres bestialske kamp mot Vesten kan faktisk også sees som et opprør mot disse aller mektigste. For den viktigste maktkontrollen nå foregår ved å sette menneskene i gjeld. De aller rikeste tjener på krig. Også på IS´krig mot dem selv. Både ved produksjon og salg av våpen, og ved å produsere alt som skal bygges opp igjen etter alle krigene. De aller rikeste utvikler derfor ”markeder” hvor de markedsfører alle mulige slags produkter som markedsførerne lokker kundene til å ønske seg, og skaffe seg – ved å sette seg i gjeld – for brød og sirkus.
Hva er det så disse aller rikeste egentlig ønsker seg? De har jo mer enn nok rikdom.
Det de mangler er visdom. Men det er en kvalitet som kan stå i motsetning til rikdom. Derfor ønsker de seg en verden hvor folk ikke er særlig smarte. De ønsker ikke konkurrenter til makten. Derfor forsøker de å blande de ”smarte” kulturer med mindre smarte (fri flyt av flyktninger fra stamme- og klankulturer osv. (Se f.eks. G. Soros)). Viser også til boken ”Vi som elsket Afrika” av Gunnar Kopperud.
Menneskene skal altså tilpasses de rikes behov. Markedstilpasses. Det er det samme som med domestisering av dyr. For globalistene vil ha forbrukere som bare er innstilt på å kjøpe alle dingsene som produseres for at de rikeste skal skumme fløten av både arbeidsinnsats og forbruk. Hvor ender så dette maktspillet? Vi har bare én klode, så det ender opp med at alt blir brukt opp. Både ting og tang og mennesker og dyr. For næringslivet slutter da å gi næring til livet. Næringslivet er blitt til Tæringslivet – og tæring dør man av! Ikke bare de fattige eller de religiøse. Det gjør også de steinrike.