Det marxistleninistiske kommunistpartiet Rødt er i vinden for tiden. Der finnes faktisk seks tusen, om vi skal tro dem, historieløse medlemmer som sannsynligvis uten å virkelig å ha lest eller forstått partiet Rødts programerklæring, sier at de vil jobbe aktivt for at Moxnes skal få flere partifeller inn på Stortinget. Ved en nylig meningsmåling sa 3,8% av de spurte at de ville stemme på partiet Rødt.
Klasseløst samfunn
Når kommunistformannen selv, Bjørnar Moxnes, står fram og snakker om et klasseløst samfunn, kan man lure på hvilke klasser han snakker om. Vi får velmenende anta at han mener klasseløst i Karl Marxs ånd, og at han derfor ser for seg et samfunn der ingen er rike og ingen er fattige, men der alle er tidvis sjefer og tidvis arbeidere, eller hvordan var dette her med kommunisme igjen? Drømmen er et slags gudløst Kumbaya-land der de heller synger proletarsanger og hvor bibelen, om de har en, står i bokhyllen sammen med Harry Potter under «fiction».
Vi kan alltids ta en titt på havarerte eller eksisterende kommunistsamfunn. Mest sannsynlig vil nok Moxnes` drømmesamfunn likevel ende opp med en slags kommandolinje hvor en «engere elite» styrer samfunnet innenfor de rammer som han og hans like har definert og som de enklere samfunnsjelene må leve under?
Hei, vent nå litt! Er ikke det «diktatur» da? Ooops!
Kommunister
Nå vil nok ikke alle tilhengerne til Rødt like å bli kalt kommunister selv om selve formann Moxnes inviterer til betegnelsen. Men det er mer enn bare den blodrøde fargen som er make til de svunne NKP og AKP-ml. Hele det politiske genmaterialet er nedarvet og fundamentert på gammelkommunismens politiske grav.
Selv om Moxnes selv går god for kommunismebetegnelsen, så klarer faktisk valgforsker Bernt Aardal å komme med følgende i en kommentar til Nettavisen.no på spørsmål om Rødt er kommunistisk:
«Det er lite kommunisert, og i opinionen oppfattes nok ikke partiet slik, men mer som et parti som tar en «vaktbikkjerolle» og «den lille manns forsvarer.»
Men skal man ikke tro på Moxnes selv da?
APs oppgjør med kommunismen
Den gamle landsfader Einar Gerhardsen tok et oppgjør med kommunismen allerede i 1949 da AP hadde innsett hva Sovjet-kommunismen førte med seg. I sin berømte Kråkerøy-tale sa Gerhardsen følgende:
«Det som kan true det norske folks frihet og demokrati er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerhet er å redusere kommunistpartiets innflytelse mest mulig.»
Invitasjon til AP
Med en politisk frekkhet selv Anders Lange ville beundret tar den nærmest blodferske stortingsrepresentanten Moxnes og proklamerer sine krav til AP, i et desperat forsøk på å framstå som en regjeringsjoker hele 3 år før neste stortingsvalg. Hans suksessfulle angrep på Sylvi Listhaug, hvor han klarte å framstille AP som et offer, har tydeligvis gitt ham blod på tann.
Men det er kanskje som med dårlige pokerspillere, den uerfarne og lite opplyste høyner ofte for tidlig, og det kan være farlig i politikken.