På morgenen den 15. mars i 2016 jaktet Telemark–politiet på en bil som ikke hadde stanset for kontroll. Etter en lengre biljakt forsøkte sjåføren å gjemme seg på gården til Olav Vale mellom Notodden og Skien.
Da politiet svingte ned mot gården, stakk sjåføren og gjemte seg under låvebrua mens den kvinnelige passasjeren forsvant inn på kjøkkenet til Vale.
– Jeg sto på kjøkkenet og skulle ha meg frokost da denne dama kom inn. Jeg kjente henne ikke, og var redd for at hun skulle stjele fra meg, sa Vale.
86-åringen, som er svært tunghørt, forsøkte å holde øye med kvinnen samtidig som han skar brød. Da kom politiet, to av dem politistudenter, inn på kjøkkenet. Olav trodde først det var flere potensielle tyver.
Politiet oppfattet at Vale viftet med kniven mot dem. Da dro de frem peppersprayen. To av politibetjentene har forklart at de sparket den gamle mannen under pågripelsen.
Vales advokat Tollef Skobba mente pågripelsen var svært brutal, og anbefalte derfor å anmelde politiet som pågrep ham.
Politiet varslet også selv Spesialenheten for politisaker.
Resultatet? Saken ble henlagt. Etter en rekke avhør konkluderte Spesialenheten med at det ikke er holdepunkter for at Val ble utsatt for straffbar maktutøvelse da han ble pågrepet, selv om det ble brukt betydelig makt.
Er det noen som tror at det samme ville ha skjedd om Val hadde vært fra Pakistan, Somalia eller Afghanistan feks?
Det er all grunn til å sette et spørsmålstegn ved politiets arbeide, når de umiddelbart anser en nesten 90 år gammel tunghørt mann som står og skjærer brød på sitt eget kjøkken, som en trussel de må eliminere på en brutal måte, mens under andre omstendigheter så skal det utrolig mye til før de går hardt til verks.
I mars i år skrev Resett om tre politibetjenter som ble angrepet og forulempet av flere ungdommer på Haugenstua. Her ble politiet utsatt for både vold og trakassering før de endelig fikk dratt frem peppersprayen sin.
Vurderingsevnen til politiet kan umulig være så dårlig. Det ligger i kortene at utenlandske ungdomsgjenger på Oslos østkant skal håndteres med silkehansker. Dialog er nøkkelordet og retningslinjene der. Men en stakkars gammel nordmann i sitt eget hjem som ikke gjør noe annet med kniven sin enn å skjære brød med den, og som åpenbart ble veldig redd og overrasket når masse fremmede folk pluttselig strømmet inn på kjøkkenet hans – han skal tas fordi han ikke umiddelbart la ned kniven.
Det bør skinne klarere og klarere igjennom for folk flest at det er noe som ikke stemmer i Norge lenger. Vi går mer og mer imot et samfunn hvor de grupperingene som før ble underkuet og diskriminert, nå skal overkompenseres på alle mulige måter. Det skal kvoteres inn mennesker i styrer og stell i dag etter kjønn, seksuell legning og etnisk opphav, ikke etter kvalifikasjoner.
Det man skaper da, er ikke rettferdighet for disse gruppene, men et samfunn med annenrangs borgere, urettferdig behandling og store forskjeller.
Er det dette vi virkelig vil?