Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Det må være sommerstille i Klassekampen. I et meningsinnlegg de trykket 4. juli fra en Elli Britt M. Kvaran under tittel «Doktor Lurås’ resept» uttrykkes indignasjon over min oppfordring til å ta en sommerpause fra MSM.

Det står:

«På sin forholdsvis nyoppstartede nettside, og som innlegg på sin Facebook-side, oppfordrer Helge Lurås oss 1. juli til en sommer der vi ikke leser det han kaller «mainstream-medier» som Aftenposten, Dagbladet og NRK. Han ber oss å unngå andre nyhetsmedier enn hans eget og to andre navngitte nettsider, som har nøyaktig samme innfallsvinkel som ham.»

Videre:

«Han [Lurås] beklager seg over at «folk bruker uendelig mye mer tid på å scrolle seg gjennom de store, etablerte til sammen» enn de gjør på siden hans. Det er utrolig at Lurås kan oppfordre folk så direkte til å underkaste oss hjernevask ved at vi utsetter oss bare for det ene perspektivet på samfunnsbildet.»

Kommentar

Skribenten Kvaran skriver nok ut i fra en noe overdreven frykt for mitt gjennomslag, og vel også fra en misforståelse om min intensjon, selv om opplyst enevelde nok aldri slutter å fascinere oss.

Utgangspunktet for min kommentar, Avvenning fra MSM, var en realistisk og ydmyk erkjennelse av at folk i Norge bruker «uendelig mye mer tid på å scrolle seg gjennom de store, etablerte til sammen, enn de gjør på Resett og andre alternativer som HRS og Document.»

Som jeg beskrev har Resett ca. 20-25 % av leserne til hver av de fem-seks største i MSM. Men trolig har HRS, Document og Resett til sammen dermed mindre enn 3-5 % av trafikken til MSM kombinert.  Det skjevforholdet i favør MSM var altså utgangspunktet for min oppfordring.

La oss så si at ytterligere 2-5 % prosent av norske mediebrukere skulle ta til følge min oppfordring om å ta en pause fra MSM. Og det vil jeg anse som et meget høyt og optimistisk anslag på min gjennomslagskraft i dette landet. Men skulle altså likevel det skje at min medisin blir inntatt av mer enn noen promiller av befolkningen, vil fortsatt mer enn 90 % av befolkningen være «slaver» av MSM.

Kvaran tillegger meg å ville «stenge ute alle andre stemmer, og gi ham eksklusiv tilgang til sinnet vårt.» Hun mener videre at dette «synet ligner skremmende nært opptil diktatorstyrte samfunnsformer.»

Hvis noen skulle være i tvil og bare for å klargjøre: Oppfordringen om avvenning fra MSM handler nettopp om mangfold og alternative synspunkter. Hittil har det nettopp vært et monopol i hendene på MSM, og folk flest har intet alternativ som de vet om.

Kvaran og Klassekampen bekrefter ironisk nok hva problemet er og hvilke falske flagg MSM kjører under. Ikke ett eneste sted i den 442 ord lange artikkelen omtales Resett ved navn (selv om det er Resett og undertegnede som redaktør som er det hele og fulle temaet for artikkelen).

Resett refereres til som den «forholdsvis nyoppstartede nettsiden». Et annet sted heter det om oss: «andre nyhetsmedier enn hans eget og to andre navngitte nettsider.» (Her klarer Klassekampen også å unngå å nevne HRS og Document.) Lengre ned omtales Resett, HRS og Document som «han og hans to navngitte e-meningsfeller.» Et tredje sted som en «nisjeside eller to eller tre.»

Hadde Klassekampen faktisk vært ubekymret for meningsmangfold og at folk kan «tenke selvstendig» og vurdere det de «leser i lys av andre perspektiver», ville det vel vært uproblematisk å nevne for avisens lesere hva det nyhetsmediet de snakker om faktisk kalles (Resett) og hvor på webben vi er å finne, slik at folk faktisk kan høre motforestillinger til hjelp for å tenke selv.

Til Klassekampen: Vi (som dere er så bekymret over) heter altså Resett og våre artikler finnes på www.resett.no.