I London og Brussel utspiller det seg for tiden scenarier som setter sinnene i kok på nettet. Men hvem er verst? Presidenten, islamisten, fylliken eller journalisten. (Beskrivelsene av kandidatene er her like «upartiske» som da VG presenterte kandidatene til Årets navn i 2015. Hege Storhaug fikk desidert flest stemmer i første runde, men vant ikke etter en «uhildet» telefonrunde med beskrivelser av kandidatene).
Trump
På anarkistisk maner hilser presidenten og førstedamen på dronningen uten å bukke. Dette etter å ha latt henne vente på paviljongen. Hun måtte sjekken klokken. Siden går presidenten en stund foran dronningen i inspeksjonen av garden. Han stopper opp og venter på den gamle damen, ikke lett å gå med museskritt. Dronningen må speede opp for å holde tritt med USAs president, men gir ham et vink om å fortsette når hun igjen leder. En symboltung inspeksjon?
Nylig ble det kjent at Trumps ambassadør for internasjonal religiøs frihet, Sam Brownback, i juni klagde til den britiske ambassadøren Kim Darroch, på grunn av Storbritannias behandling av Tommy Robinson. Brownback gjorde det klart at om ikke Storbritannia behandlet Robinson med større sympati, så kunne Trump-administrasjonen meget vel komme til å kritisere behandlingen av saken mot ham.
Khan
Et annet sted i London har ordfører Khan tillatt at samme president flyr i bleier over et torg, hjelpeløs i tråder dirigert av venstresiden. Der oppe må Trump for en gangs skyld tie for forsamlingen; dette gitt grønt lys av Londons ordfører, Sadiq Khan. Men når en MP, Michael Fabricant, deler et manipulert bilde av Trump som ler foran en himmel hvor ordfører Khan, i griseballongkropp koser seg med en ballonggris, da ber Khan partiet til Fabricant, Theresa Mays konservative parti, «gjøre noe». Kanskje «noen» skulle sende ham adressen til Anne Holt?
Fabricant ble selvsagt kalt islamofob og måtte publisere en sterk avstandstagen til eget initiativ. Han hadde visst sett så dårlig da han mottok bildet. Khan sa selv at partiet måtte «gjøre noe», men sendte en partikollega, Wes Streeting, for å fordømme bildet med klare ord: «Grovt støtende, svært upassende og rasistisk».
Juncker
På en plattform i Brussel får NATOs ypperste bivåne spektakulær kunst i et amfiteater. Dans i liner og live musikk. Dette betrakter de etter en kort taushet som taffelmusikk og gjøglerier. Med den overstadig berusede maskoten, Juncker, i sentrum på bakerste rad, overgår de hverandre i å klemme og småprate. Legg merke til Merkel ved 1’15’’ som tar initiativ til klemmeorgien. Siden geleider følget av NATOs ypperste Juncker til velkomstdrink på neste mottagelse. På vei dit, ved 3’19’’ i videoen, er Juncker heldig som har en kollega bak seg, i det han på slak mark i 0 km/t tipper bakover. Han hadde bare vondt i ryggen, ikke noe en dobbel whisky ikke kan kurere. Merkel hvisket kanskje Juncker i øret: «Wir schaffen das!»
Robinson
14. juli markertes det igjen for og imot Tommy Robinson, som selv ikke kunne være med. Heller ikke Geert Wilders, som måtte melde avbud av sikkerhetsmessige hensyn. Storbritannia ville ikke gjøre de nødvendige sikkerhetstiltak for Wilders om han talte på markeringen for Robinson 14. juli.
Skal man sitte over ett år i fengsel om man filmer utenfor et rettslokale? Det kommer an på hvem som filmer. Da Cliff Richards kom til rettslokalet i sin kamp mot BBC ventet et stort presseoppbud, dette mens saken pågikk. Richards var anklaget for overgrep, men ble frifunnet. Dette bare et av mange eksempler.
Ingen av de pressefolkene ble arrestert eller bøtelagt for ordensforstyrrelse. Men om man filmer ferdigdømte gjengvoldtektsmenn på vei til domoppsigelse, så er det på sin plass å ta mannen med mobilkameraet inn, forklare advokaten hans at det ikke er nødvendig å komme, for så å dømme mannen der og da til 13 måneder i fengsel. Anken til Robinson kommer opp 18. juli.
Hvem er verst? Presidenten, islamisten, fylliken eller journalisten.