Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Flere aviser, som Dagbladet og Bergens Tidende, har benyttet dagene omkring 22. juli til å sette søkelys på det såkalte Ap-hatet, som de mener er svært utbredt. Men hva skal egentlig til før man kan snakke om hat?

Er det hat å kalle Sylvi Listhaug for ondskapsfull, slik det gjøres av noen? Er det hat å kalle FrPs velgere for søppel som hører hjemme i rennesteinen, slik andre gjør? Er det hat å si at Sylvi Listhaug pisser på Utøya-ofrene, slik AUFs nestleder Mani Hussaini gjorde? Er det hat å kalle hennes meninger for nazisme og fascisme slik atter andre gjør?

Det som kjennetegner dem som skriver om dette såkalte Ap-hatet, er at de utelukkende gir Aps politiske motstandere skylden for antipatien mot Ap. Og jeg legger merke til at de også synes å mene at det utelukkende er Aps motstandere som har ansvaret for at den politiske retorikken holdes på et saklig og anstendig nivå.

Ap er altså helt uten ansvar for at de er dårlig likt av store deler av befolkningen. Og det skyldes verken deres egen politikk eller deres til tider svært usaklige retorikk mot FrP og i særdeleshet Sylvi Listhaug. Når Ap og deres sympatisører skal forklare antipatien mot Ap, så er det alltid de andres skyld. Selv etter forrige stortingsvalg, der Aps strategi omtrent utelukkende gikk ut på å kjøre kampanje etter kampanje mot de andre partienes politikk –  og de tapte stort på det – gikk det visst ikke opp for Ap at folk flest synes denne måten å føre politikk på er både usympatisk og forkastelig.

Det store problemet for Ap, er at de ikke skjønner at når de stempler FrPs innvandringspolitikk som rasistisk, kald og hjerterå, så stempler de samtidig alle de velgerne som er enige med FrPs innvandringspolitikk for å være det samme. Og faktum er at Ap har holdt på med denne stemplingen av store deler av det norske folk som rasister i årtier etter årtier.

Det er grenser for hvor lenge en befolkning orker å høre hvor grusomme de er, uten at de reagerer. Og særlig provoserende oppleves det at det som i det ene øyeblikket er grov rasisme, når FrP mener det, det er ansvarlig og god politikk idet Ap overtar de samme meningene. Velgerne er ikke dumme. De husker hvor grovt Ap har stemplet deres meninger gjennom mange år.

Ap minner på mange måter om en person som opptrer svært usympatisk og uakseptabelt overfor andre, og når han får ubehagelige reksjoner tilbake, så føler han seg som et krenket offer. Før Ap innser denne dynamikken, vil intet forandre seg i folks oppfatning av dem. Man stempler ikke ustraffet folk flest som rasister som hører til i rennesteinen uten at folk reagerer tilbake.

Det var hele Norge som ble rammet av terroren. Ungdommene på Utøya var norske ungdommer, og terroren førte til stor sorg i hele befolkningen. Ap bør vokte seg vel for å forsøke å utnytte denne tragedien til å ramme politiske motstandere!

(Innlegget er tidligere publisert på forfatterens Facebook-side.)