I disse dager er det svært varmt over store deler av verden, også i Norge. Særlig i hovedstadsområdet og på Østlandet for øvrig har temperaturene vært særdeles høye, og høysommeren kom allerede i mai. Mange ser på dette som et tegn på global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer. Men det finnes skeptikere, som er kritiske til de dominerende dogmene rundt klima.
En av dem er klimatologen Ole Humlum. Humlum er opprinnelig fra Danmark, men er i dag professor emeritus i glasiolog og geomorfologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og UNIS. Han forteller Resett at han ikke avviser at mennskelig aktivitet har en effekt på klimaet, men at de naturlige klimaendringene er langt sterkere, og overkjører den effekten mennesker eventuelt kan ha.
– Den effekt som mennesker har er ingenting i forhold til de naturlige endringene, som naturligvis overdøver det menneskene eventuelt forårsaker, slår Humlum fast.
– Mange klimaaktivister skriver i sosiale medier i disse dager at den varmen vi nå gjennomlever er et tegn på global oppvarming, hva vil du si til det?
– Man kan ikke ta utgangspunkt i den varmen vi har nå i Nord-Europa isolert, og tro at den bekrefter menneskeskapte klimaendringer. Hva sier klimamodellene om fremtidens klima, som ifølge teorien skal være menneskeskapte? Jo, at det skal bli varmere og våtere. Det er riktig at det nå er varmt her i nord, men det er jo også veldig tørt, minner klimaforskeren om.
Det er blitt fremmet spekulasjoner om at jorden i fremtiden vil kunne møte samme skjebne som planeten Venus, solsystemets varmeste planet. Planeten kan en gang ha vært frodig, men ble stadig varmere og fikk en økning av CO2 i atmosfæren, som gav en løpsk drivhuseffekt. Humlum tror imidlertid ikke at det samme vil kunne skje på jorden.
– En årsak til den høye temperaturen på Venus er det enorme lufttrykket som finnes der. Om man presser luft sammen, blir det også varmere. Så ligger planeten også nærmere solen, sier han.
Det finnes en sammenheng mellom temperaturøkning og mer CO2 i luften, men den er slett ikke hva folk flest er blitt ledet til å tro de siste årene.
– Jeg forstår at det er mye fokus på CO2, men jeg er mer opptatt i målbare data, som vi kan se her og nå, enn teorier. Det finnes en sammenheng mellom temperatur og CO2, men den er ikke hva folk tror. Man har gjort målinger som viser at temperaturen øker først, deretter øker CO2-nivåene i atmosfæren. Høyere temperatur gir mer CO2, ikke omvendt, konstaterer Humlum.
– Men hva da med det vi slipper ut fra våre fabrikker og våre farkoster?
– Ja, de slipper selvsagt ut CO2, men det er ikke noe særlig i forhold til den økningen naturen selv sørger for. Det er naturen som styrer. Mennesker påvirker som sagt også, men det er ingenting i forhold.
Humlum påpeker at det i en periode på 15-20 år før 2016, da det menneskelige utslippet av klimagasser har vært på et historisk høyt nivå, har temperaturen holdt seg stabil.
– Temperaturen holder seg naturligvis ikke stille over tid. Det kommer oppturer og nedturer. Går vi tilbake i tid, til 2003, kan vi se at det ikke har skjedd noe voldsomt. Det som har skjedd har vært langt mindre omfattende enn det klimamodellene har forutsett.
Derimot har vi sett at temperaturene nådde et toppunkt i 2016-2017, etter flere års stabilitet. Dette er ifølge en rapport Humlum selv har fremlagt et resultat av fenomenet El Niño.
– Det er et oseanografisk fenomen, og finner sted med fire til syv års mellomrom. Da blir sjøvannet ved ekvator i Stillehavet varmere, noe som også varmer opp luften, som så sprer seg til resten av verden. Det resulterte i en temperaturtopp i 2016 og 2017. Siden det er temperaturene gått tilbake igjen, slår han fast.
At det er problematisk om det blir en grad eller to varmere, avviser Humlum. Snarere viser historien at menneskene har gjennomlevd oppgangstider i perioder der klimaet har vært varmere. Humlum er langt mer bekymret for hva en fremtidig nedkjøling vil bety for menneskeheten, med mislykkede avlinger og hungersnød.
– Historisk har høyere temperaturer gitt kulturelle oppgangstider. Det så man i antikkens Athen. Går man tilbake til Romerrikets gullalder, var det i en varmeperiode. Historien viser ar når det er litt varmere, har menneskene det bedre, og har mer overskudd. Jeg er langt mer bekymret for hva en potensiell nedkjøling vil innebære, sier han, og fortsetter:
– Vi blir matet med klimateoriene hele tiden, og for meg er det bekymrende. Jeg vil gjerne leve i et opplyst demokrati. Det innebærer at man har respekt for alles meninger. I dag opplever jeg det motsatte. Det er dessuten politikere som styrer forskningsbevilgningene, og har du et annet utgangspunkt får du rett og slett ikke penger til din forskning.
Konsekvensen av Humlums anskuelser er at debatten må åpnes og breddes, og at politiske dogmer må ut av forskningen.
– Man må få en mer åpen debatt og mer tilgang på all mulig forskning på klima. Det er mange meninger om det her. Det er mange flinke forskere som holder tilbake. De frykter at de ikke vil få støtte om de inntar et annet standpunkt enn den rådende oppfattelse. Så må Forskningsrådet befris for politikk, og politikere må også velge rådgivere som ikke er enige med dem noen ganger. Dessuten har pressen også en jobb å gjøre, de har jo også støttet opp om den offisielle linjen.
Humlum er bekymret for at hysteriet og alarmismen rundt de menneskeskapte klimaendringene kommer i veien for fremtidig fremgang og vekst i Europa. Han er redd for at det reduserte meningsmangfoldet i spørsmålet vil lede til at Europa sakker akterut.
– Om Europa skal fortsette å være konkurransedyktig, må vi være åpne for nye ideer. Uten det kommer man ikke videre. Andre vil løpe fra oss. Da må vi ha en fri forskning. Om man har en fri, kritisk forskning, vil det kanskje resultere i noen nye problemstillinger, men på sikt vil det gi et mer effektivt system, og gjøre samfunnet rikere.
Unge forskere er gjerne mer tilbakeholdne i dette spørsmålet, av frykt for å miste karrieremuligheter.
– Det er vanskelige, spesielt for unge forskere som er ute etter en fast stilling, å snakke om dette. Det kommer ofte fra de eldre, mer etablerte forskerne. Man har ikke så mye å tape.
Danskene får ofte skryt fra norske innvandringskritikere for å ha en mer åpen debatt, mindre preget av politisk korrekthet og dogmer enn i Norge, samt skrekkeksempelet Sverige. Dette stemmer ikke på klimafronten, mener Humlum.
– I Danmark var det en avis som hadde en debatt om klima, med leserinnlegg. Da var det en som viste til noen grafer som jeg har laget. Det ble slettet av avisen. Mitt inntrykk er at den danske debatten heller ikke er åpen i dette spørsmålet. Å stille seg kritisk til teorien om menneskeskapte klimaendringer er tabubelagt, avslutter klimaforskeren.