Norske Silje Garmo tok med seg sin datter og reiste til Polen for ikke å miste barnet til det norske barnevernet. Der ble hun i april innvilget midlertid asyl av det polske «kontoret for utlendinger», som mente at Silje Garmo og hennes datter Eira har fått krenket sine menneskerettigheter av barnevernet i Norge.
Men den endelige avgjørelsen var det opp til den polske utenriksministeren å ta. For få dager siden kom avslaget. Nå viser dokumenter som Garmos polske forsvarere har hatt innsyn i at den polske regjeringen fryktet negative økonomiske konsekvenser for Polen dersom det ble innvilget asyl, kommer det frem av en artikkel i PCH24.pl.
«Fra saksbehandlingsdokumentene ser det ut til at det polske utenriksdepartementet har satt interessene til ubestemte statseide selskaper foran beskyttelse av moren og hennes barn,» sier Garmos polske advokat Jerzy Kwaśniewski. Forsvarsteamet fikk oversendt saksdokumenter fra det polske utenriksdepartementet i slutten av juni. «Der viste det seg til vår store overraskelse at de interne notatene og uttalelsene fra Utenriksdepartementet knyttet til disse filene, dreide seg om vurderinger rundt konsekvensene som kan ramme polske politiske og økonomiske interesser, dersom myndighetene innvilget Silje Garmo og datteren asyl,» sier han. Det inkluderte interesser knyttet til norske fond og joint ventures mellom polske statseide selskaper og norske selskaper, uten at det ble påvist noen konkret begrunnelse for slike bekymringer.
Det er uklart om frykten for negative økonomiske konsekvenser skyldes det polske utenriksdepartementets egne følelser eller har bakgrunn i press fra norske myndigheter. Det skal ha vært avholdt et møte mellom den polske utenriksministeren og den norske ambassadøren Olav Myklebust så sent som 28.juni i år, men ingen av partene har villet uttale seg om detaljene i dette møtet.
Silje Garmos advokat finner det merkelig at den klare vurderingen fra de polske utlendigmyndighetene er satt til side av Utenriksdepartementet og utenriksministeren. «Vi har fremlagt bevis for at Barnevernet har begått et brudd på grunnleggende menneskerettigheter garantert av det internasjonale systemet og Republikk Polens forfatning. Vi hevdet at det er i Polens interesse å forsvare verdien av familielivet og å sørge for passende beskyttelse som følger av folkeretten til mor og barn,» sier han.
Advokaten mener at Norge kan ha hatt grunner for å legge press på Polen i denne saken. Han peker på at Norge er veldig følsom i denne saken, siden Norge alltid har fremstått som forsvarer av menneskerettigheter, samtidig som Norge i flere år er blitt kritisert av det internasjonale samfunnet, internasjonale menneskerettighetsorganer og sine egne ekspertkretser for barnevernsystemet, som fører til at svært mange barn blir skilt fra foreldrene sine.
Den polske utenriksministeren har forsvart avgjørelsen med at det ikke lenger foreligger en sak mot Silje Garmo. Til tross for at Barnevernet i starten etterlyste henne via Schengens datasystem, hevder de nå at det ikke foreligger noen sak om barneoverdragelse. Utenriksministeren mener derfor at det ikke finnes juridiske grunner for å innvilge asyl, ettersom den norske kvinnen ikke er i fare. Dessuten vektlegger han at reglene i Schengen og EU er slik at hun kan bli værende i Polen, selv om hun ikke får flyktningstatus.
Marianne Skånland, som har jobbet lenge med spørsmål knyttet til barnevernet, mener at Garmo vil utsette seg for en betydelig risiko dersom hun reiser hjem
«Det polske utenriksdepartementet har oversett det faktum at barnevernet når som helst kan åpne en ny sak mot Garmo dersom hun reiser tilbake til Norge,» sier hun til Resett.no. Basert på lang erfaring med barnevernets praksis mener hun det er overveiende sannsynlig at det vil skje. «De vil kanskje først vente en tid inntil saken har roet seg ned internasjonalt, for deretter å begynne med pålegg om hjemmebesøk og kontroller, og til slutt ende opp med å finne et påskudd for en omsorgsoverdragelse,» sier hun.
Marianne Skånland viser til en fersk sak fra Haugesund der barnevernet tapte i Høyesterett, som påla barnevernet å levere et barn tilbake til dets foreldre. Resultatet ble at barnevernet nesten umiddelbart startet en ny sak mot foreldrene, og brukte det som påskudd for ikke å følge opp dommen i Norges øverste domstol.
Skånland påpeker også at den forrige barneministeren, Solveig Horne, fikk endret loven slik at det nå regnes som kidnapping dersom en mor reiser ut av Norge med barnet. Det gjelder fra det øyeblikk barnevernet sender en sak til fylkesnemnden. Tidligere måtte saken i det minste ha begynt å prosederes for nemnden før det ble straffbart å ta med barnet ut av Norge.
«Silje Garmo risikerer at det i løpet av noen måneder blir reist en ny sak mot henne, og hun kan da ikke forlate Norge med barnet uten at det straffeforfølges,» sier Skånland.