I et blogginnlegg på Nettavisen fremlegger norskiranske Mahmoud Farahmand en del interessante opplysninger om Per Sandbergs nye kjæreste Bahareh Letnes. Bahareh Letnes het opprinnelig Bahareh Heidari Nasser-rad.
Følger man argumentasjonen til Farahmand er det spesielt Bahareh Letnes’ relasjon til iranske myndigheter som er noe uvanlig gitt at hun er innvilget asyl i Norge og har norsk statsborgerskap.
Ifølge Farahmand er hun gjest til feiring av persisk nyttår ved den iranske ambassaden, tar bilder foran den iranske ambassaden og fungerer som en mellomkvinne for norske journalister som reiser til Iran og ønsker å komme i kontakt med den iranske eliten i landet.
Farahmand refererer et intervju hun gjorde med DW farsiversjon i forbindelse med miss Top of the World-konkurransen i 2013. Hun forteller at hun skal ha ankommet Norge alene i en alder av 13 år, altså i 2004/2005. Hun ble deretter utplassert hos en fosterfamilie.
«Etter å ha fått avslag på sin opprinnelige asylsøknad som var begrunnet med «frykt for tvangsekteskap», ble hun returnert til Iran. (…) På grunn av mangel på «papirer», altså pass, ble hun returnert til Norge, og til sin fosterfamilie. Familien Letnes bestemte seg for å adoptere henne», skriver Farahmand.
(Bilde: Bahareh Letnes har deltatt i en rekke skjønnhetskonkurranser, og ble kåret til Miss Iran 2013.)
Han forteller deretter hvordan Letnes/Heidari Nasser-rad har vært en slags «go to person» for diverse journalister som har ønsket å komme i kontakt med det han kaller «høytstående individer» i Iran. Vi får anta at Farahmand har gode kilder på dette.
Farahmand stiller også spørsmål ved hvordan Letnes får innreise i Iran: «Den iranske stat tillater ikke innreise for iranskfødte borgere med mindre de har iransk pass. Dersom man ikke har iransk pass må man kunne bevise at man er født i Iran, altså må det fremskaffes fødselsattest. (…) Den iranske ambassaden har ikke tidligere godtatt norsk pass som bevis godt nok på at en er født i Iran. Dermed må Letnes/Haidari Nasser-rad på en eller annen måte fått tak i sin fødselsattest for å i det hele tatt komme i gang med å anskaffe et pass. Hvordan hun har klart å fremskaffe dokumentene uten å hatt kontakt med familien i Iran er uvisst. Det er viktig å merke seg at det er samme familie som har forsøkt å tvangsgifte henne, eller truet med dette», skriver han.
Farahmand trekker den slutningen at «Per Sandbergs kjæreste har et betydelig nettverk i Iran og hos regimets representanter i Norge.»
– Det er mye som skurrer ved dette, legger han til.
Kommentar
Farahmand legger tilsynelatende frem hypotesen om at Bahareh Letnes/Haidari Nasser-rad i en eller annen forstand jobber for eller samarbeider med iranske myndigheter utover det som er vanlig for en asylant med norsk statsborgerskap.
Farahmand er en del av den iranske diasporaen i Norge og kjenner til hvilke utfordringer andre iranere har med myndighetene og det å få hjemreise. Han lurer også på hvordan hun klarte å ta seg til Norge som trettenåring.
Når man leser Farahmands tekst, tenker de fleste på at Sandberg her er utsatt for en «honningfelle». Kobler man hennes kontakter og vennlige forhold til regimet sammen med hennes skjønnhet og den betydelige aldersforskjellen til Per Sandberg, er det vanskelig å ikke få slike assosiasjoner.
Og at iransk etterretning både er kapabel og troende til å jobbe langsiktig med å plassere og kultivere slike ressurser, er det liten tvil om. De har et stort ønske om å normalisere forbindelsen mellom Iran og andre land, og hva er bedre enn å få innflytelse over en fremtredende norsk politiker.
Noen vil kanskje avfeie dette som latterlig. Man forstår ikke kjærlighetens irrganger, her har to personer blitt hodestups og gjensidig forelsket, osv. Ja, kanskje.
Det er langt fra sikkert at det er noe mer enn naturlig forelskelse fra begge parter, og kanskje finnes det andre gode forklaringer på Bahareh Letnes sine kontakter inn mot myndighetene i Iran enn at hun i en eller annen forstand jobber for dem.
At iranske myndigheter tok kontakt med den norske ambassaden for å spørre om et møte med Sandberg var enten klønete eller tyder på dårlig kommunikasjon internt hvis det er slik at hele besøket var «arrangert» på vegne av de iranske myndighetene ved hjelp av Letnes.
Per Sandberg har uansett utvist dårlig dømmekraft ved å holde skjult for departementet og Statsministerens kontor at han skulle til Iran. Det er et brudd på regelverket, slik Erna Solberg har påpekt. En statsråd må oppgi hvor han befinner seg.
Solberg sier hun fortsatt har tillit til statsråd Per Sandberg. Det er jo bra. Men i tillegg bør nok PST ta en god prat med både Letnes og fiskeriministeren for å få ryddet opp i en del av de spørsmålene som reiser seg. Det er, som Farahmand skriver, tilstrekkelig mye som skurrer her.