Politikerforakt – forakt for politikere som yrkesgruppe. Hørt det før? Føler du det selv? Du er ikke alene. En stadig større motstand mot det våre folkevalgte foretar seg på egen hånd uten mandat fra velgerne, er både klar og tydelig.
Vi har i den senere tid opplevd at tre sentrale stortingsrepresentanter fra tre forskjellige partier bokstavelig talt ble tatt med buksene nede og må si fra seg alle tillitsverv på grunn av seksuell trakassering. Så er det Per Sandberg sin tur til å bryte opplysningsplikten sin i tillegg til å bryte totalt med det han selv har vært med på å foreslå.
En mann som ikke klarer å etterleve selv det han ønsker seg et forbud mot – at asylsøkere som har fått permanent opphold i Norge på grunn av at de har måttet flykte fra sine hjemland, ikke skal kunne reise tilbake på ferier, er en mann vi ikke har behov for på Stortinget.
Sandberg er ikke alene. Listen over politikere som sier en ting og gjør noe annet, er lang som et vondt år. Det handler om å berike seg selv. Skaffe seg posisjoner. Alt annet er bare et spill for galleriet.
Politikere har millionlønninger og andre frynsegoder som feks en gullpensjon etter bare tre perioder på stortinget. De bevilger seg selv lønnsøkning og maner folket til mer moderasjon. Med snitter og champagne akkompagnert til utenlandsmøter, dyre reiser og bedriftsbesøk, lever de beskyttede liv.
Er det rart folk blir forbannet?
I dagens teknologiske samfunn har vi ikke lenger behov for denne overklassen. Alle har tilgang på – eller til internett. Ved spørsmål som for eksempel: ønsker du fortsatt medlemsskap i EØS?, eller vil du ha flere innvandrere til Norge?, så kunne folk selv få svare et enkelt ja eller nei online.
Vi ble omsider kvitt adelen i Norge i 1821. Hvorfor skal vi da la politikere få de samme privilegier som adelen hadde? Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel. Alikevel har vi altså fått noe tilsvarende gjennom de som utgir seg for å være folkevalgte.
77,6% av de stemmeberettigede stemte ved forrige stortingsvalg. 22,4% stemte altså ikke. Det er bare AP og Høyre som er marginalt større enn hjemmesitterpartiet.
Om dette ikke er nok, så er reglene for å stemme i Norge, helt på trynet og i utakt med fleste andre land i verden. Ved stortingsvalg er det bare norske statsborgere som vil ha fylt 18 år ved utgangen av valgåret , og som er eller har noen gang vært folkeregistrert som bosatt i Norge, som har stemmerett. Det betyr at en utlending som har fått innvilget norsk statsborgerskap og som er registrert som bosatt i Norge, kan stemme. Men en nordmann som har vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år, må skrive seg inn i manntallet igjen før han kan stemme.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er det enda verre. Her kan utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge sammenhengende de siste tre årene før valgdagen også avlegge stemme. Hvilke land som disse utlendingene kommer fra, har den samme valgloven?
På verdensbasis finner vi at utenlandske borgere har enkelte stemmerettigheter i 65 av 193 land. I Europa er det hele 30 av 44 land som gir tilgang til dette, men det er kun noen få som gir rettigheter til ikke-EU borgere, hvorav Norge er ett av dem.
Skal vi ha noe som kan kalles demokrati i Norge, så er det kun folkeavstemninger hvor utelukkende nordmenn kan få stemme, som gjelder. Alt annet vil være som et autokrati å beregne, så lenge politikereliten ikke tar hensyn til folkets vilje.
Vi har opp igjennom historien sett hvordan etniske folkeslag som indianerne og aboriginerne feks har blitt redusert til leilendinger i eget land, fratatt sitt land, kultur, tradisjoner og religion.
Vil vi at fremtidens barn skal lese i historiebøkene om nordmenn på samme måte?