Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har innsett at regjeringen har brukt milliarder på såkalte «områdeløft» i Oslo, uten engang å vite om noen av tiltakene virker. Alt tyder på at de ikke gjør så. I en artikkel i VG får vi høre at Faridah S. Nabaggala, som er en av pådriverne for «Tøyenløftet» og daglig leder i inkluderingsorganisasjonen Abloom, fortelle at det ikke satses på å få «rotløs» ungdom i arbeid.
Regjeringen har derfor varslet at den vil utrede levekårs- og integreringsutfordringene i hele landet.
Det hele har et amatørmessig preg over seg. Her deler altså regjeringen rundhåndet ut av folks skattepenger uten engang å ha utredet først hva de bør dele ut penger til. De stoler tydeligvis blindt på utlendinger som arbeider i organisasjoner som liksom skal «inkludere» alle migranter som alt for lett har fått sluppet inn i landet.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) oppsummerer det hele for oss. I den samme VG artikkelen sier hun følgende:
– Det er ikke greit at en for stor andel av pengene brukes på byråkrati og administrering. Det er sånne ting vi må lære av. Tiltak skal brukes på tiltak, ikke på saksbehandlere. Det må vi lære av, det må vi bli bedre på, sier hun og legger til:
– Jeg synes likevel det er forenklet å si at etter områdesatsingen, har kriminaliteten økt. Ja vel, men hva hadde vært situasjonen hvis man tok ut de tiltakene?
Det er så man ikke tror det man hører.
Hvordan hadde situasjonen vært om man ikke hadde brukt milliarder av folks skattepenger på mislykkede tiltak for å forsøke å integrere mennesker som ikke har den minste interesse av å integrere seg blant de vantro nordmenn? Hvordan hadde situasjonen vært om man ikke hadde sluppet inn alle disse menneskene fra starten av? Hva om man i Regjeringen og Stortinget begynte å lytte litt til folkemeningen og ikke minst brukte sunn fornuft og utredet konsekvensene av å slippe inn mennesker som ikke liker oss, før man slipper dem inn?
Ansvarsfraskrivelser, mangel på kunnskap og arroganse. Det summerer opp mye av hva de på Løvebakken har stått for de siste tiårene. Det er intet mindre enn skrekkelig at det norske folk består av så mange naive mennesker med skyggeluer så lange som lysår. De ser ikke. Vil ikke se og kan ikke se. Det er ingen vei tilbake for dem.
Alt har gått for langt. Kløften mellom den som har vært idiot og den som har forstått, har aldri vært større. Det vil derfor være uaktuelt for den som tok feil å innrømme dette nå.
Det minner meg om et familiemedlem av meg. Han var særdeles påståelig og evnen til å innrømme feil var nok ikke hans fremste egenskap. En gang under en samtale hvor vi var flere til stede ble det spørsmål om hva hovedstaden i Bulgaria heter. Vi var alle enige om at den heter Sofia, unntatt han. Han var skråsikker på at det var Bucuresti. Vi forsøkte å fortelle ham flere ganger at det var hovedstaden i Romania, men til ingen nytte. Det hjalp ikke engang å spørre ham hva han trodde Romanias hovedstad het. Bucuresti var hovedstaden i Bulgaria. Punktum. Vi som mente noe annet var alle idioter.
Dette var lenge før internett, så for å finne fasiten måtte vi slå opp i leksikon. Til overmål var det han selv som gjorde dette. Han tok av seg brillene og så flere ganger opp og ned på siden i leksikonet. Han gned seg over haken og ristet på hodet.
– Nei, dette hjelper oss nok ikke på vei, sa han.
Hvordan det, spurte vi. Står det ikke hva hovedstaden i Bulgaria heter der da? Jo, sa han, men de har skrevet feil. Det står at den heter Sofia, og det gjør den altså ikke!