I det siste har det hersket en debatt vedrørende Per Sandbergs mobiltelefon. Ble den hacket? Har iransk etterretning lest Sandbergs meldinger? Ja,hva har egentlig skjedd med Per Sandbergs telefon?
Meningene synes å være mange, men kunnskapen om sannheten er heller hos de få. Nå foreligger det jo opplysninger om at Per Sandberg sier fra seg posisjonen i regjeringen, men det finnes fremdeles telefoner igjen rundt Kongens bord, og noen av dem brukes tydeligvis også av folk med sans for yngre «partnere».
Pensjonisten Kjell Grandhagen
Det virker noe underlig når avgåtte myndighetspersoner så som den tidligere etterretningsjefen Kjell Grandhagen uttaler til NRK at han er overbevist om at jobb-telefonen til Per Sandberg ble hacket på ferie i Iran. I tillegg sier han at Sandberg har utsatt seg selv og andre for risiko. Nå utdypes det ikke hva Grandhagen mener med risiko, men det er rimelig å anta at med tanke på Granhagens tidligere arbeidsliv så inngår alt fra rikets sikkerhet til fare for liv.
For en som har levd et langt liv som høyt aktet soldat og etterretningmann så er det ikke fritt for at det utvikler seg en grad av virkelighetsbetraktning som mange vil betegne som «paranoia». En kjent problemstilling er det når metoder, som har vært brukt siden tidenes morgen, blir brukt på myndighetspersonell som i ekstatiske øyeblikk røper statshemmeligheter både over og under dynen, uten tanke for eller viten om at så har skjedd. Men det kan jo ikke Grandhagen i Sandberg tilfelle vite noe om. Så hva er det han vet, siden han uttaler seg så bombastisk.
Sandbergs telefon
Det første som slår en er om Sandberg egentlig har noe interessant å berette som kan avlyttes, men så er det slik at fiskeripolitikk er noe en ikke skal kimse av. Fiskeri er den nest største eksportartikkelen fra Norge, så Norges standpunkter og strategier innen den internasjonale fiskeripolitikken vil nok være av stor interesse for både venn og uvenn av Norge.
I tillegg så satt Per Sandberg sammen med resten av regjeringen rundt kongens bord og fikk nok vite en ting eller to om andre forhold som ikke omfattet hans generelle ansvarsområde.
Så var det spørsmålet da. Var, er eller ble fiskeriministerens telefon noensinne avlyttet eller hacket av iransk eller annen etterretningstjeneste? Den tidligere militære E-sjefen er jo overbevist om at den ble hacket. Hva begrunner han dette med og hva er hans kunnskaper om hvordan dette kunne skje? Er det egentlig kun paranoide antagelser som råder grunnen her?
Undertegnede kan lett se at Grandhagen tenker at iransk etterretning har sett på Sandbergs inntreden på den iranske arena som en gavepakke de ikke kunne la vær å knipe på. Men, det er stor forskjell på å være hacket til å bli forsøkt hacket. Hvis det er slik at norske regjeringsmedlemmers mobiltelefoner er mål for utenlandske e-tjenester, så må en anta at kvalifisert personell har utrustet telefonene med der til egnet beskyttelse.
Hvis det nå er som Grandhagen synes å mene at Sandbergs mobiltelefon ble hacket, så kan ikke beskyttelsen som anvendes av norske ministere være mye verdt og alle telefonene bør inndras umiddelbart. Hvis hackingen ikke lykkes fordi beskyttelsesprogrammet som brukes virket tilfredsstillende, så er det ikke noen sak å snakke eller lage bråk om slik Grandhagen gjør. Men så har vi det verste scenarioet og det er kanskje det Grandhagen vet, og det er at mobiltelefonen ikke var beskyttet i det hele tatt. Hva da?
Nå er det slik at Per Sandberg sansynligvis ikke er den største synderen når det gjelder ministeres uforsiktige bruk av mobiltelefon. Først må en spørre seg hvordan utenforstående kan få informasjon fra en mobiltelefon. I dag vet vi at det til eksempel kan skje via selve mobilnettverket. Hvis Sandbergs telefon ble brukt eller slått på mens den oppholdt seg i Iran så må «roamingtjenesten» i utlandet vært slått på og telefonen ville vært oppkoblet i et iransk nettverk. Resten kan man tenke selv.
Det er ikke uten grunn at USA nekter kinesiske mobilnett adgang til USA. Norge, som er et foregangsland hva angår bruk av mobilteknologi, har noe naivt tillatt implementering av kinesisk mobilnettverk opprinnelig levert til tidligere Netcom, som nå eies og brukes av Telia. Siden vi nå vet at Sandberg også brakte telefonen sin til Kina så kan vi anta, hvis vi skal ta til etterretning USAs påstander, at Per Sandbergs telefon ikke en gang trengte å være i Kina for å bli overvåket av kineserne. Men det gjelder i så fall alle telefonene som regjeringen bruker.
Appene og Pokemon
Men den største transportøren og «verten» av virus, trojanere og potensielle spionprogrammer er sannsynligvis apper og spill. Tilsynelatende uskyldige spill slik som Pokemon, et spill både statsministeren og vår famøse kulturminister er så hektet på at de drar telefonen med seg og spiller under møter. Ja, til og med under sesjoner i Stortingssalen. Har de andre spill eller apper på telefonen sin som er en risiko for rikets sikkerhet? Hva kan Grandhagen si om dette mon tro?
Det har lenge vært kjent at mobiltelefoner fortsatt er aktive og kan misbrukes selv om de er slått av. Faktisk er det slik at noen «statiske» funksjoner i telefonen fortsetter å fungere selv om batteriet er fjernet. Miniatyrsmå kondensatorer (fungerer som ladbare batterier) holder «et slags liv» i telefonen inntil batteri eller lading tar over.
Til slutt må det sies noe om falske basestasjoner. Det var jo en periode det «hemmelige» Norge «angivelig» stod på hodet på grunn av at falske basestasjoner var detektert i området rundt Stortinget og enkelte departementer i hovedstaden. Nå ble det ingen offisiell avklaring på saken, noe som kan tyde på at Ola kanskje hadde mer kunnskap enn hva allmennheten var klar over.
Basestasjoner finnes i mange utgaver, og noen av dem kan faktisk være portable i en bil eller sågar bæres i en ryggsekk. Uten å gå dypere inn i teknikken så vil mobiltelefonen prøve å logge seg på en basestasjon og et falskt åpent nettverk når den hører dem. Når telefonen henvender seg til basestasjonen (eller nettverket) avgir den uoppfordret informasjon (Mobnr, IMEI, tid og dato) til nettverket/basestasjonen. Det er bare fantasien som begrenser hva en kan bruke slike data til.
Da undertegnede i svunnen tid gjennomgikk utdannelse og plikttjeneste i Forsvaret så kunne man lese følgende på alle telefonapparater: DU SNAKKER! HVEM LYTTER? Det var selvfølgelig en formaning til brukeren om å fremvise forsiktighet. I dagens dataverden virker det som at få snakker og alle lytter.
Gjennom geo-caching , geo-fencing, APPditt og APPdatt, som «alle» har men få om noen bruker, så er telefonen overvåket fra alle kanter. De færreste vet hvem som ser hva etter de har akseptert oppdateringer eller har trykket seg gjennom godkjennelsene som APPene forlanger etter en nedlasting. Verken Statsministeren eller kulturstatsråden vet neppe hva som egentlig skjer når Pokemon-APPen ber om oppdatering?
Når det gjelder Per Sandberg, så er det nok «over og ut» for ham. Det bemerkelsesverdige i saken er at politikere fra alle partier har ålt seg fram i lyset etter å ha luktet politisk blod. Til og med KrFs Knut Arild Hareide har sett en politisk mulighet ved å fremkalle sin sedvanlige forargelse og indignasjon igjen. Aner vi en ny direktesending fra NRK a la hans nedsabling av Sølvi Listhaug tidligere i år.
Det utrolige er at ingen av dem ser ut til å ha noe som helst kunnskap om mobilkommunikasjon eller viten om hva som egentlig har skjedd annet enn at pensjonisten Grandhagen med hele sin pondus forteller Norge at han er overbevist. Da lytter tydeligvis alt fra KrF til Rødt. Så kom med det Grandhagen, hva begrunner du din overbevisning med?
Nå i skrivende stund er det klart at Per Sandberg grunnet egen dumhet og andres uvitenhet måtte ta hatten og gå. Men han har jo Bahareh, enn så lenge!