Frihet er bra. Men uendelig frihet er ikke bra. Hvorfor ikke?
Jo, fordi at på et eller annet tidspunkt blir din frihet så voldsom at den går ut over min frihet. Ta for eksempel høy musikk.
Du mener at du bør ha friheten til å spille høy musikk. Det synes du er gøy. Ja, det er fint det. Men du tar da fra meg friheten til å oppleve stillhet. Din frihetsutøvelse går ut over min. Så friheten kan ikke være absolutt. Den må reguleres. For at alle skal få litt av den.
Hva så med religiøs frihet?
En muslimsk mann må få lov til å gå med burka eller hijab så mye han vil. Det er hans frihet. Men å tvinge sin kone eller sine barn til å gå med disse plaggene, det bør han ikke være fri til. Da går hans frihetsutøvelse ut over andre.
Burka og hijab er tungt å bære på. Det er upraktisk og uhygienisk. Barn som tror ingen hører dem innrømmer at de hater å ha på seg dette tungvinte plagget. Så hvorfor godtar vi at barn undertrykkes på denne måten?
Hver gang vi ser en kvinne med burka eller et barn med hijab så må vi gå ut fra at dette mennesket er undertrykt. Denne personen bærer dette religiøse plagget fordi hun ikke tør noe annet. Plagget er varmt og ubehagelig og upraktisk. Å tro at dette er noe hun har på seg fordi hun har valgt det selv er selvfølgelig behagelig å tro. Da kan vi lene oss tilbake i stolen og slå oss selv på ryggen for vi har unngått en ubehagelig konflikt og samtidig vært tolerante. Det var deilig.
Men vent litt. Er det så enkelt? Jeg tror ikke det.
Jeg tror det er frykt og sosial kontroll og kanskje regelrett redsel for vold som gjør at disse kvinnene/barna ikke tør annet enn å bære disse plaggene.
Jeg går ikke inn for å forby hijab og burka. Men jeg går inn for å undersøke. Hvis et barn har på seg hijab, hvis en kvinne bærer burka, kall henne inn. Forlang en samtale med henne. Få navnet hennes. Finn ut hvor hun bor. Spør henne hvorfor hun bærer dette plagget. Hvem har fortalt henne at hun må ha det på?
Fortell henne at i Norge kan kvinner og barn ha på seg det de vil. Det er ikke sharialov i Norge. Ikke ennå.
Det norske samfunnet er fraværende overfor kvinner og barn som må bære burka og hijab. Vi er feige. Ikke-intervenerende.