Resett publiserte nylig en sak om Aftenpostens nye tegner Marvin Halleraker. Han sier i et intervju med egen avis at det «er klart jeg ble skremt etter angrepet på Charlie Hebdo. Man vet ikke hva enkeltpersoner kan finne på, og det er ubehagelig. Likevel kan man få behov for å bevege seg videre.»
– Om du spør om jeg ville tegnet Muhammed, er svaret nei. Omkostningene er for store, sier han.
Truslene har hengt over hodet på offentlige personer siden Rushdie-saken i 1989. Det ble enda mer direkte etter publiseringen av Muhammed-karikaturene til Kurt Westergaard i Jyllandsposten i 2005. I 2015 ble satiremagasinet Charlie Hebdos lokaler i Paris angrepet og store deler av staben drept i et jihadistisk terrorangrep.
Frykten for egen sikkerhet
Resett har selv måttet ta stilling til publisering av materiale som kan forårsake trusler. Vi har pålagt oss begrensninger av hensyn til personellets sikkerhet, men det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er spesielt ferske publiseringer som antas mest «eksplosivt», mens gjenpubliseringer i mindre grad er det.
For Resett, som holder ytringsfriheten som helt sentral, er disse selvpålagte begrensningene et sårt punkt. Vi liker det overhodet ikke. Men realiteter er realiteter, vi har mye å utrette og kan ikke risikere å måtte «gå i dekning», alle som en.
Men noen holder ytringsfrihetsfanen så høyt som den burde, og en av disse (få) er tegneren og maleren Thomas Knarvik. Resett har derfor stilt han noen spørsmål i anledning uttalelsene til Aftenpostens nye tegner.
Intervjuet:
– Hva synes du om at Marvin Halleraker erklærer at han ikke tør tegne profeten Muhammed? Er det feigt?
Knarvik: – Jeg synes alle som ikke tør tegne eller publisere profeten er feige. Feighet er frykt for å miste eller bli skadet, dvs at man ikke er villig til å kjempe for sine rettigheter og frihet. Sitt land. Selvsagt er man feig når man underkaster seg totalitære krefter i et demokrati. Da har man mistet selvrespekten.
– I 2006 trykket Magasinet ved Vebjørn Selbekk de danske Muhammed-tegningene. Det samme gjorde Minerva og Nettavisen, Aftenposten, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og TV2. Nå derimot, 12 år etter, har dagspressen blitt evnukker som slavene var i muslimske harem. Tross disse publikasjonene klarte Jonas Gahr Støre den gang å legge nær sagt all skyld på Vebjørn Selbekk alene. 50 dødstrusler resulterte det dødskysset i. Blir Støre statsminister skal jeg vurdere å levere inn mitt statsborgerskap.
– Så til Aftenpostens nyanskaffelse, Marvin Halleraker. En dyktig, men feig tegner. Ikke hva Norge trenger i disse tider. Vi har allerede en Graff som angriper jøder som kompensasjon for sin feighet til islam. Vi trenger ikke flere. Ref; Hallerakers illustrasjon av norsk presse med hodet inne i løpet på en israelsk kanon. Oj, så ladet!
– Burde norsk redaktørforening organisere en felles kampanje hvor alle publiserte Muhammed-karikaturer slik at man ikke kunne isolere og true enkeltmedier?
Knarvik: – Jeg vet ikke om en samlet norsk redaktørforening publiserte en felles Muhammed-karikatur i seg selv ville hjulpet, for det må en forståelse til hos folket. De må forstå alvoret med å miste sin rett til kritikk, til ytringsfrihet.
– Jeg har mer tro på en serie saker om viktigheten av ytringsfriheten satt opp mot islam illustrert med en sladdet Muhammedtegning på løpende bånd over lang tid. Litt som den langsiktige strategien NRK bruker for å sverte Israel og legitimere Hamas. Ny tegner hver dag, så er det opp til redaktørforeningen å kvalitetssikre tekster som drøfter de grunnleggende kriteriene ved et demokrati.
– Ytringsfrihet og religionskritikk har gått hånd i hånd i Europa, og nå, med islams inntog skal plutselig begge hendene slås av i ren shariastil. For det er fullstendig absurd at kritikk av islam, som jo er en religion, kalles rasisme. Og når store deler av venstresiden påstår at det ikke finnes raser, hvordan kan det finnes rasisme? Da burde man heller kalle det undertrykkelse eller forskjellsbehandling.
– Du publiserer Muhammed-karikaturer fortsatt. Men du bor ikke i Norge. Ville du gjort det samme om du bodde her sammen med familie?
Knarvik: – Jeg publiserte Muhammed karikaturer da jeg bodde i Norge også.
– Da min første forlegger brant hele opplaget av min religionskritiske bok, In His name, i frykt for muslimers reaksjoner og sinne, stod jeg ved et veiskille. Det kostet noen omveltninger, men jeg valgte egen frihet, om den så skulle eller skal tjenestegjøres i fengsel (ref. Dan Park som ble fengslet for sin islamkritikk i Sverige). Før utgivelsen ble jeg anmodet om å kontakte PST, hvor de oppfordret meg å informere jødene og katolikkene om den forestående bokutgivelsen. De var derimot eksplisitte på at jeg IKKE skulle kontakte muslimene. Det ville kunne mobilisere og skape bråk. Frykten har amputert oss, amputert hele samfunnet, selv blant dem som skal forsvare oss. Det er ynkelig.
– Jeg har kolleger og venner som lever under, eller har levd med politibeskyttelse i lange perioder for sin kritikk av islam. Jeg kan sitte og tenke det er leit og burde være unødvendig, men det hjelper ingenting. Det hjelper heller ikke å stemme på noen av våre politikere, for disse snur seg bort i redsel hver gang islam blir nevnt.
– Jeg vil ikke leve i et slikt samfunn, og derfor gjør jeg det lille jeg kan for å irritere/opplyse/reflektere situasjonen, som er tragisk i ordets rette forstand. Det overrasker meg at ikke flere er tydelig på dette – at feigheten og dekadansen har tatt så til de grader overhånd. Et moralsk kompass og et sett baller kan da ikke være for mye forlangt at enkelte mennesker skal kunne bære med seg. Jeg legger merke til på kommentarfeltene at det er vel så mange damer med baller og mot som menn. Skammelig for den norske mannen hvis en av oppgaver jo er å forsvare landet sitt, stå opp for blant annet kvinner som undertrykkes på det verste av muslimske menn.
– Hva er situasjonen i andre vestlige land. Er man modigere enn norske medier og kunstnere på dette feltet?
Knarvik: – Sverige stiller i en egen klasse feighet og ynkelighet, så de er unødvendig å ta med i beregningen, men nordmenn kommer ikke langt etter. Danskene har hatt alvoret med karikaturstriden tettere på kroppen og kjenner konsekvensene, men feigheten er nesten like øredøvende stille. Selv ikke på 10-årsdagen turde danske aviser å publisere tegningene som ble innsendt for å illustrere Kåre Bluitgens bok om Muhammeds liv. Isteden ble det hvite rubrikker i avisen hvor de angivelige tegningene skulle ha vært. Hvite gravstøtter. Ytringsfriheten var død. Og er død, all den tid den ikke blir ivaretatt.
– Utover dette er det et feighetens teppe over mesteparten av Europa. EU-rådet vil jo dette; at vi ikke skal få kritisere islam på lik linje med alle andre religioner. Er det rart det oppstår såkalte konspirasjonsteorier all den tid situasjonen er såpass syk som den er? Virkeligheten avfeies som rasistisk og umoralsk. Moralismen og ønsketenkningen trumfer fakta.
– Gro Harlem Brundtland har sagt rett ut at islamkritikk er rasisme, som med de fleste europeiske statsledere som har godtatt Kairo- og Barcelona-erklæringen. Finnes det noen større dekadanse enn løgnen? OIC (Organisation of Islamic Cooperation) har vært tydelige fra dag en at enhver kritikk av islam skal være å regne for terrorisme og rasisme. Dette syke narrativet har sneket seg inn i hodene til våre statsledere, som verken vil eller tør skaffe seg kunnskap om islam, eller er i stand til å opptre etisk og modig. Store deler av islam er symptomatisk med vold og undertrykkelse. Vold og undertrykkelse følger også på når vi aktivt importerer unge muslimske menn. Det vil ikke si at alle muslimske menn er voldelige, men at mange er det, både fysisk og meningsmessig.
– Vil du fortsette å provosere troende muslimer?
Knarvik: – Selvsagt vil jeg fortsette å provosere muslimer for deres degenerative tro og lære. For meg finnes ikke moderate muslimer, selv om det finnes velmenende og fredelige muslimer, for de er bundet av sin tro når situasjoner tilspisser seg, og i sum utgjør de ikke annet enn en trenering av reell kunnskap om islam for vestlige, noe som gjør at det tar mye lenger tid for hverdagseuropeeren å få øynene opp for hva islam er. Og i mellomtiden importeres det flere og flere muslimer – voldsstatistikkene øker eksponentielt, voldtekter øker og velferden synker for alle andre enn muslimene som importerer sin stammementalitet finansiert av vestlig velferd.
– Om folk hadde visst hva som foregår på bakkeplan, hadde de kastet opp, eller fortsatt å gjemme hodet og baller i sanden som de gjør nå. Vi har glemt historien, og tror ikke lenger på at det finnes grunnlag for en ny undergangstid, alt fordi vi har levd noen få år i fred. Hvor naive og dumme går det an å bli? Hvor late og feige?
– For meg er islam en god metafor på Antikrist. I klippemoskeen på Tempelhøyden står det skrevet på innsiden av kuppelen at Jesus ikke er Guds sønn. Denne forflatningen av apoteose som er grunnlaget for troens metafysikk, var nødvendig for at det politiske islam skulle kunne konkurrere med kristendommen. Og det er ingen tilgivende karakter de satte opp for å illustrere den nye troen.
– Jeg har ofte tenkt guddom ville vært vanskelig om det fantes fotografier av profetene. En mental forestilling stikker dypere enn en fysisk sammenlignbar størrelse. Jeg ser for meg Jesus som en mer pertentlig og forsiktig utgave av Rasputin, uten det store kjønnsorganet selvsagt. Muhammed, en desperat og veltalende mørkmusset med bipolar 2, selvsagt også med lite kjønnsorgan. Muslimens/araberens størrelse på kjønnsorganet ligger statistisk langt nede på listen. Grunnen til jeg tror Jesus hadde lite utstyr stammer nok fra den klassiske antikke arven vist gjennom skulpturer og skrifter. Et lysende intellekt skulle ikke formørkes av et stort kjønnsorgan. Lyst over intellekt er i motsetning en attributt jeg tillegger profeten, minus kjønnsorganet. Så enkelt er det å la tankene vandre når man ikke har et foto å se etter. Derfor antagelig avbildning var forbudt i Gamle testamentet. Joik har som kjent større kraft enn krut. Eller tanken oven lansen.
– Slik jeg forventer et opplyst menneske ikke kan lese Mein Kampf av Hitler for så å gi sin lydighet til den mannen, mener jeg man ikke kan lese Koranen og hadithene for så og hengi seg til Muhammed uten å være et moralsk konkursbo. Igjen: Folk flest vet ikke hva det står i de muslimske skriftene. Og de tør heller ikke lese, eller gidder ikke. Det kan jo forstyrre komfortsonen.
– Er det mindre eller mer farlig å publisere Muhammed-karikaturer nå enn for noen år siden?
Knarvik: – Jeg tror det er mindre farlig å tegne profeten i dag enn for få år siden, men jeg satser ikke store penger på det. Islam er en rasjonell kraft bestående av irrasjonelle individer som opptrer som styrte dukker. Nær halvparten er innavlet i en eller annen form, noe som igjen fører til lavere iq og høyere agressjonsnivå. Dette er faktisk sant, men man kan ikke si det høyt uten å bli kalt rasist. Innavl er noe dritt, både for intelligens og karakter. Denne kombinasjonen i et system som de facto premierer terrorisme og voldsutgytelse mot alle ikke-muslimer som setter seg opp mot det de tror på, enten i form av vold eller undertrykkelse på ander måter, kan ikke styres fra vårt vestlige perspektiv. Det kan kun forbys. Muslimene ser at de vinner slaget om Europa ved hjelp av vestlige medier, politisk korrekte akademikere og idioter, og ikke minst naive og totalt forblindede, agendaorienterte og kulturelt selvhatende feminister – og dette gjør dem seierskåte.
– Vebjørn Selbekk fikk spørsmål om han ville dø for friheten. «Ja,» sa han.
– Baller i rødt hvitt og blått, avslutter Knarvik.
Se også: