Kjære menn, snakk ut og stå på rettighetene deres!
Jeg har den senere tid skrevet om menn som blir mentalt, emosjonelt og fysisk terroriserte av sine kvinnelige samlivspartnere, og om hvordan det virkelige helvetet ofte ikke starter før de bryter ut av forholdet. Jeg har skrevet om hvordan mange menn opplever at både barnevern og rettsvesen i praksis kan bli en støttespiller for personlighetsforstyrrede kvinners absurde hevntokt mot sine ex-partnere. Falske beskyldninger om vold og overgrep synes å være det nye våpenet, og de nevnte instanser synes tidvis å ha for lav kompetanse til å forstå hvordan nettopp kvinner med karakteravvik kan utnytte systemet. Jeg har skrevet langt og omfattende, fordi jeg har en dyp bekymring for norske menns rettssikkerhet. Dét er jeg tydeligvis ikke alene om.
Støtten som kom
Etter at mine saker har vært publisert her på Resett, har flere advokater kommet til meg med innspill og støtteerklæringer. Flere uttrykker at det jeg beskriver dessverre er alt for gjenkjennbart, og enkelte oppfordrer meg til å undervise både advokater, dommere og meddommere om disse mekanismene.
Resett har en sterk og bred gjennomslagskraft
Jeg takker for tilliten, og noterer meg samtidig at Resett utvilsomt har en sterk gjennomslagskraft. Vi når ut og påvirker bredt. Selv «myke» saker som mine, med fokus på samliv og familieliv, har fått gehør. Resett vokser for hver dag som går, på alle vis.
De tapre og de tause
Menn flest er tapre og lojale så det holder, særlig når det dreier seg om personlige anliggender. De klager ikke, selv der hvor de burde ha gjort det. Menn snakker også for lite sammen om livsvansker, og søker alt for sjelden hjelp når det virkelig røyner på. Man antar det er en av grunnene til at nesten tre ganger så mange menn som kvinner tar sitt eget liv. I 2016 mistet vi 416 menn som følge av selvmord, det er 416 for mange. Om vi skal kunne forebygge, trenger vi politikk, og vi trenger menn som snakker ut og stiller krav om at deres situasjon skal bli tatt på alvor.
Kommentarfeltene på Resett
Kommentarfeltene på Resett har på kort tid rukket å bli sagnomsuste. Det kan utvilsomt bli litt «trøkk» når man hegner om ytringsfrihet og gir ut en åpen mikrofon til de som har noe på hjertet. Her er det i hvert fall ikke tausheten som råder, heldigvis. Det er godt, folk trenger å føle at de kan få ha en stemme, at de ikke blir kneblet, og at de blir hørt. I tilknytning til mine saker har jeg kun én ting å si, du verden så klokt og bra mange av mine lesere skriver. I dét jeg avslutter min lille triologi om trøblete samliv og samlivsbrudd, vil jeg derfor gi ordet til en mann som skrev så tankevekkende til meg i anledningen min sak i forrige uke. Her er hans råd til andre menn:
Viktigheten av å beholde mental likevekt
Evnen til å kunne hodet særdeles kaldt er som Spitznogle påpeker helt avgjørende. Blir man utsatt for personer med sånne personlighetstrekk, er det den mentale likevekten de prøver å fravriste deg på enhver måte. Jo mer ute av likevekt man blir, jo mer prøver man å justere. Enten ved å forsøke å tilpasse seg personens (urimelige) krav og forventninger, eller til slutt flykte fra så vel person som (urimelige) krav og forventninger. Men verken å tilpasse seg urimelige krav og forventninger som stadig øker i omfang, eller å flykte hals over hode gir noen mental likevekt. Det er en kronisk unntakstilstand.
Mentalt overskudd
Da gjenstår det tredje alternativet. Kampen for å kunne få leve i fred uten frykt for manipulasjon, terror og uforutsigbare konsekvenser. For å kunne stå i en sånn kamp, må man ha et visst mentalt overskudd, og en godt vedlikeholdt psykisk helse. Det er ofte disse to faktorene som mangler når man etter lengre tids unntakstilstand skal «forverre» situasjonen ytterligere gjennom åpen konflikt i rettsvesenet.
«Damned if you do and damned if you don’t»
For mange menn blir det enda en motsetning om man skal konkurrere om offerrollen. Det er i vår kultur lite mandig å sitte i en rettssal og ynke seg over at man har blitt utsatt for urimeligheter av en kvinne. Det gir verken aktelse eller respekt når en mann reduserer seg selv til en sutrende guttunge som sier «damen var slem mot meg». Alternativt er det da en demning som brister, og mannen kan da komme til å brøle opp om hvilket helvetes kvinnfolk han har hatt befatning med, for deretter å ramse opp i hytt og pine hva dette kvinnfolket har sagt og gjort. Ingen av strategiene fungerer. Mannen er enten en sutrende og infantil guttunge som ikke takler samlivsbrudd, eller en halvpsykopatisk brølape som kvinnen har all mulig grunn til å frykte.
Gjenvinn ditt egentlige jeg
Det kan derfor ikke understrekes sterkt nok at noen som befinner seg i en sånn situasjon, søker å oppnå mest mulig likevekt i forkant av sånne rettskonflikter. Oppsøk hjelpeapparatet. Bruk tid på å fortelle din historie i trygge omgivelser. Ta deg tid til en sårt tiltrengt time out. Gå gjerne i dekning noen uker utenlands uten det daglige presset. Gjenvinn ditt egentlige jeg. Ikke bli den personen som motparten ønsker at du skal fremstå som. Det påhviler så vel advokater som psykologer et ansvar å la en person få gjenvinne denne likevekten før han skal gå inn i en ekstrem stress-situasjon som kan få konsekvenser for resten av livet.
Når maskespillet rakner
Klarer en person å fremstå som like rolig og behersket som han gjorde før han inngikk relasjonen, vil det gi omgivelsene et helt annet inntrykk enn en mann som vekselvis sutrer eller brøler. Det vil da i mange tilfeller føre til at kvinnen begynner å sutre eller brøle for at mannen er en følelsesløs skapning uten empati. Men da har maskespillet begynt å rakne for alvor.
Avsløringen
Det er kun en part som beskylder den andre. Det er kun en part som tillegger den andre onde handlinger. Det er kun en part som fremstiller den andre i dårligst mulig lys. Det er kun en part som til stadighet anklager og raser. Det er kun en part som fremstiller seg selv som offer. Det er kun en part som angriper den andre, som heller ikke går til motangrep. En part som er så til de grader selvsentrert, og overdrevent fokusert på at det kun er den andre parten som har feil og mangler, blir avslørt.
Om det å finne sin egen indre sikkerhet
Personer med avvikende personlighetstrekk avskyr relasjoner med mentalt likevektige, de som ikke er mottagelige for trusler eller manipulasjon. For din egen rettssikkerhets skyld, finn din egen indre sikkerhet før du begir deg ut i krigen.
Takk til min kloke leser og bidragsyter. I tiden fremover skal jeg studere og jobbe på oppdrag for domstolene, så det går nok litt mer tid mellom hvert bidrag fra meg. Men tanken er at jeg skal komme med en månedlig spalte, og litt mer kanskje om det blir tid og inspirasjon. Gratulerer til Resett som er et år!
God helg!