Illustrasjonsbilde. (Photo by Ed JONES / AFP)

Hvis man forsøker å føre en seriøs debatt om fordeler og ulemper med innvandring, blir man ofte skuffet. Følelser trumfer fakta, og fakta defineres ofte som «hat».

annonse

Et eksempel på hvor umulig dialogen fremstår er torsdagens artikkel i Dagbladet, forfattet av Anders Sørlien – som visstnok har jobbet frivillig på asylmottak i 11 år. Det fortjener han honnør for, men som jeg har vært innom i tidligere artikler (Maher i Dalen – og «Lei av å være flyktning») – hva om han brukte sin fritid og empati på å hjelpe norske vanskeligstilte? Er de ikke verdige?

Sørlien starter med å bekrefte at det finnes «utfordringer» som følge av migrasjonen, f.eks. at vi får økende ulikheter grunnet lav utdannelse og kunnskapsnivå blant migrantene (som han selvsagt foretrekker å kalle flyktninger). Men – og jeg siterer: «Til tross for de utfordringene økt asylinnvandring kan føre til, mener jeg at Norge både tåler og bør ta imot langt flere enn i dag». Vi har et moralsk ansvar, vi kan bli flinkere til å inkludere osv.

Langt flere? I fjor tok vi imot godt over 20.000 inkludert familiegjenforening. «Langt flere» enn 20.000 er f.eks. 50.000? Han nevner selvsagt ikke tall i artikkelen.

Dessuten: hvorfor er det alltid «vi» som må bli flinkere på inkludering? Hva om migrantene tar litt ansvar selv?

Så er han innom den såkalte «snabbspär» myten: asylsøkere hadde jobbet hvis vi hadde tillatt dem å jobbe. Dette har bl.a. Tino Sanandaji debunket gjentatte ganger. Problemet er altså ikke at utallige leger og ingeniører blir hindret i å arbeide. Asylprosessen tar for lang tid – men dette skyldes i hovedsak at over 90 % av asylsøkerne ikke kan legitimere seg, og aktivt motarbeider prosessen. Det nevner han ikke. Og hvis de ikke kan legitimere seg, så har de vel heller ikke vitnemål fra medisinstudier eller Syrias svar på NTNU.

Så kommer henvisninger til «studier». En «studie» viser at «flyktninger tilbakebetaler utgiftene (…) dobbelt i løpet av bare fem år». Dette er en direkte feilsitering fra en reportasje i The Guardian som sier at «Refugees (…) could repay…». The Guardian klarer faktisk å feilsitere sin egen artikkel i overskriften. Og den samme artikkelen påstår at flyktninger/migranter absolutt ikke har noen innvirkning på lønnsnivå og arbeidsledighet.

Dette er rett og slett vrøvl, og vi har faktisk Brochmann 1 og 2 samt masse statistikk fra SSB som viser hvor feil disse påstandene er. Muligens kan disse tallene stemme i europeiske land uten en velferdsstat (hvis de finnes har de neppe mange migranter). Men for Norges vedkommende er dette ferdig diskutert: migrasjon koster enorme summer. Anslagene varierer fra 4-10 millioner pr. individ. Så kan man mene at vi allikevel skal ta i mot migranter. Men å påstå at det er lønnsomt, stanser enhver mulig diskusjon.

Den neste studien han henviser til dokumenterer at «mangfold i form av etnisitet fører til opptil 35 prosent høyere verdiskapning i en bedrift.» Går man inn på linken ser man at selve artikkelen påpeker det åpenbare faktum: korrelasjon innebærer ikke kausalitet.

Han avslutter med å henvise til forskning som viser at innvandrere blir «systematisk diskriminert på arbeidsmarkedet.» At innvandrere i utgangspunktet stiller med et handikapp er åpenbart: de kan ha dårlig språkforståelse, dårlig utdanning og manglende kulturforståelse. Det er mange grunner til at det er vanskelig å få seg jobb. At diskriminering kan forekomme, kan ikke avvises – men det kan være andre årsaker. Særlig i en tidsalder hvor «positiv diskriminering» er utbredt i store deler av statsforvaltningen og også i enkelte store private firma.

Han avslutter med følgende:

– La oss ta inn over oss fakta og kunnskap som viser at flyktninger samlet sett bidrar positivt, ikke negativt.

Vel – derom strides de lærde, for å si det mildt.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.