Det var behagelig stille, ganske lenge. Men nå er hun tilbake. Sumaya har endret taktikk, men ikke innhold. I ryggen har hun en ny støttespiller, Norges største forlag, Aschehoug, som utgir den siste diktsamlingen hennes Melanin hvitere enn blekemiddel. Men er hun i ferd med å starte en brann i rosenes leir? Det er Morgenbladet mot Klassekampen det står om. Sumaya er stjerneskribenten som i protest har skiftet publiseringsplattform fra en sterkt statsstøttet venstreblekke, til en annen.
Og apropos plattform. Nå vil hun at Resett ikke skal ha noen plattform der andre sitter med dem. Hun vil strupe debatten. Ble det for mange sannheter å svelge i forrige runde?
Støttespillerne synger kanon i et hylekor, med detaljert og repetert tekst. De spikker og spikker på detaljene til de skjærer seg i fingeren, hyler enda høyere. Jeg tror de er oppriktig redd for å møte Helge Lurås øye til øye. Å snakke sammen i samme tempo som en som har tenkt tanker de muligens ikke har våget utforske. Snakke der og da. Ikke svare i en «Vi mener at …» «leder»(gi meg styrke!) som Resett har blitt redaksjonskollektivt beskutt med.
Å ta Sumaya Jirde Ali på alvor
Jeg tar deg på alvor Jirde Ali. Jeg må være anonym for ikke å miste jobben. Slik er den ytringsfriheten du vil ha mindre av i Norge i dag. Men meningene dine er landskapet denne verbale kampen skjer i. Jeg er uvesentlig i den store samfunnssammenheng. Du er rikskjendis. Jeg mener at å stille deg legitime spørsmål er å behandle deg med respekt.
Du er holdt oppe av et venstrekorps. Nå har du kanskje spilt vel høyt? Eller ender dette bare med en rekke gjallende kronikker skrevet på skattebetalernes regning? Sendt mellom Morgenbladet, Klassekampen, Dagsavisen og avisen der det hele startet for deg, i Aftenpostens juniorbilag Si ;D. Ja, også Eivind Trædals innlegg i Dagbladet, da. (Det kommer garantert.)
Trædal har alt vært ute på Twitter med beundring over den brannfakkelen Jirde Ali nå har kastet på samfunnsdebatten. Samtidig kan han rakke ned på Klassekampen og redaktøren for den, ifølge ham, lettvinte holdningen de har til Resett, når de nedlater seg til å debattere med Resett.
Redaktøren selv, Braanen, tar til orde mot ekkokamre (også på venstresiden). Det høres ut som Steinar Lems innrømmelser på slutten av livet. Norge er truet av Islam, sa han, i Dagbladet, da han ikke måtte holde masken mer.
Meningsfeller av Ali, som Mimir Kristjansson, får så hatten passer. Hvordan kan han preke tilgivelse? Hvordan kan Klassekampen sitte på samme debattbord som Resetts redaktør? Det er kamp, må vite! Kamp om makten på venstresiden i Norge. Sumaya har en mening. Den må man respektere. Alternativet er å utfordre den. Vil det skje en ekte meningsveksling på venstresiden?
Våger de å stå opp mot Sumaya?