Uppsala er Sveriges femte største by, beliggende ca. 70 km nord for Stockholm. Den tidligere så fredelige universitetsbyen, berømt for forskere som Carl von Linné og Anders Celsius, pluss 15 nobelprisvinnere, har ca. 185 000 innbyggere. Byen opplever nå en voldsutvikling som kunne ha vært tatt ut av en skrekkfilm. Mord, bilbranner, skyting, steinkasting mot politiet, granater mot politiets parkeringsplasser, molotovcocktails mot busser. Likheten med en krigssone skremmer befolkningen til å holde seg innendørs.
Et av hovedproblemene er at de brutale gjengkriminelle oppfattes som immune mot rettstatens inngrep fordi de har status som mindreårige. Er man under 18 år skal det være helt spesielle grunner for å bli fengslet. Situasjonen går igjen over hele Sverige. De som blir anholdt har en eller annen form for aldersbevis som gjerne viser 17 år, selv om de åpenbart er voksne personer og identiteten falsk. Men politiet våger ikke av frykt for politikernes urokkelige korrekthet å holde på unge lovbrytere, og lar dem gå. Sosialtjenesten tar noen ganger over, men gjør i virkeligheten ingen ting. Mens politiet utreder har de anklagede allerede stukket av fra sosialarbeiderne og er klare for nye opptøyer, ofte under en annen identitet.
– Vi har ikke kontroll på situasjonen. Det har de kriminelle, sier Lisa Sannervik, talsperson for politiet i Uppsala til Aftonbladet. En hel enhet arbeider med å utrede den siste tidens grove kriminalitet.
– Det arbeides med forebyggende på lang og kort sikt. På lang sikt arbeider vi med sosialtjenesten for å motivere og muliggjøre avhopping fra de kriminelle miljøene.
Svenske politikeres velger bevisst å være defensive og svarer med å sende dialogpoliti mot gjengene. Dialogpoliti defineres som en spesialkompetanse innen svensk politi. Sosiologer og jurister søker å inngå avtaler med de kriminelle om mindre bråk i bytte med redusert politiinnsats i forstedene.
I et åpent brev referert i SVT nyheter Uppsala forteller politimannen og hundefører «Erik» om politiets frustrasjon over politikernes bevisste passivisering av politiet: – Det fører til at politiet holder seg på avstand fra området.
Mange spør, kan man virkelig prate seg til ro i gatene? – Ja, det kan man, sier Ola Österling, dialogpoliti og ekspert på forebyggende kriminalitet. – Med kunnskap, kommunikasjon og respekt kommer man langt, mener han.
Men virkeligheten viser at det ikke finnes eksempler på at denne strategien har lykkes noe sted i Sverige. Muslimske klaner dominerer mer og mer i forstedene og segregeringen blir permanent. Myndighetene kapitulerer og lar gjengene kontrollere store områder.
Uppsala kommunes sosialtjeneste har også en beredskap for å kunne ta i mot gjengmedlemmer som frivillig vil unnslippe et kriminelt miljø. Men hittil har ingen kriminelle meldt seg. – Vi må bli bedre på informasjon sier sosialdirektøren, Kajsa Björnström. I kommunen er sosialdemokratene og moderaterna enige om at dette er den beste måten å bekjempe det kriminelle nettverket, til tross for at det betegnes som nådeløst fordi det finansieres av narkopenger.
Det er få som offentlig stiller spørsmålet om det kanskje er den massive og ukritiske innvandringspolitikken som er årsaken til problemene. Naiviteten er utrolig, og holdningen er den samme over hele landet.
Til tross for store ødeleggelser og angst som knuger befolkningen, tro ikke at Uppsala kommunes ledere viser bekymring. Klikker man seg inn på kommunens hjemmeside, ser alt fredelig og fremtidsrettet ut. Ikke en eneste bekymringsmelding ødelegger dette inntrykket.
Folks opplevelser av et skrekksamfunn og de kommunale politikeres totale ignorering av problemene er som to forskjellige verdener. Den offisielle løgnen viser et nærmest idealistisk bilde av samfunnet, mens i virkeligheten er samfunnet i ferd med å kollapse.
Journalisten Anette Lager følger den skremmende utviklingen nært i Uppsalatidningen og avviker tydelig fra korrektheten med denne karakteristikken:
– Uppsala er som et råttent eple, skinnende blankt på utsiden, men råttent på innsiden.