Kvotering gjør at flere kvinner får filmmidler, og kvinneandelen går opp på flere områder, konstaterer Norsk Filminstitutt i ny rapport som refereres i en artikkel i Dagsavisen/Rogaland avis.
Vel, man må jo kunne påpeke det åpenbare: klart at kvotering av kvinner øker kvinneandelen! Det er vel hele poenget med kvotering?
Litt lenger ned i artikkelen i Dagsavisen/Rogalands Avis finner man ut at kvalitet måles på bakgrunn av filmanmelderes terningkast i såkalte sentrale medier. Med andre ord bestemmes kvoteringen av noen få titalls uavhengige personer som ikke har noen form for økonomisk ansvar for utviklingen i norsk filmbransje..
Problemet er bare at svært få er interessert i å se disse kvoterte filmene. Mannlige regissører har i snitt nesten dobbelt så mange besøkende, heter det i rapporten. Her, som på så mange områder i dagens samfunn, ser vi identitetspolitikkens innflytelse. For eksempel fikk ikke filmen Børning 3 markedsstøtte fordi filmprosjektet hadde for liten kvinneandel. En film fra et nokså harry miljø av bilinteresserte må kanskje fylles opp av feminister for å bli godkjent?
Målet er en 50/50 fordeling mellom kjønnene på produksjonstilskudd innen 2020. Man undres om dette skal gjelde uansett hvor stor andel av norske filmregissører som faktisk er kvinner.