Lars Gule sier i et intervju med Journalisten at «ekstreme stemmer» ikke må bli legitimert og invitert til debatt, siden dette er personer med hatefulle ytringer som kan gjøre andre voldelige.
I 1977 ble Gule arrestert på flyplassen i Beirut med sprengstoff i bagasjen. Han ble mistenkt for å skulle utføre et terrorangrep i Israel, men ble ikke dømt.
40 år senere jobber han som «ekstremistforsker» på Oslo Met og har nå klare meninger om hvem som ikke bør få sin stemme hørt i det offentlige ordskiftet.
– Jeg mener det er gode grunner til å drive med såkalt no-platforming, sier Lars Gule til Journalisten, og viser til debatten de siste ukene om «no platforming» av Resett-redaktør Helge Lurås.
Les også: Resett sammenlignes med islamsk terrororganisasjon i «no platforming»-debatt
Tidlig i intervjuet hevder Gule at «pressen gir en plattform til personer som sprer hatefulle ytringer», og mener at «slike ytringer kan normaliseres og legitimeres, og derfor – i verste fall – føre til voldelige handlinger.»
I neste avsnitt antyder avisen at Helge Lurås er en av disse «personene som har kontroversielle og ekstreme holdninger».
Gule sier han er kritisk til at ekstreme stemmer skal få en plattform, og mener at ytringer i seg selv også kan være ille, selv om de ikke fører til voldelige handlinger.
– En del ytringer er handlinger, det er derfor vi har en straffelov mot hatefulle og diskriminerende ytringer, sier han og poengterer at han bruker «no-platforming» i sin egen jobb.
– No-platforming er en helt vanlig redaksjonell avgjørelse, på samme måte som at jeg driver med en slags no-platforming hver gang jeg ikke inviterer kollegaer til å gjesteforelese for studentene mine.
Det er ikke kjent om Gule mener han selv også faller inn i kategorien «ekstreme stemmer» og derfor bør no-platformes.
Journalistenes fagblad Journalisten stilte ham heller ikke det spørsmålet.