Jøder har til alle tider opplevd diskriminering og mistenkeliggjøring i Europa. Etter grusomhetene de ble utsatt for under andre verdenskrig, har imidlertid bevisstheten og motstanden mot antisemittisme vokst blant europeere.
I løpet av de siste tiårene har imidlertid den muslimske innvandringen representert nye utfordringer for jøder i Europa. Resett rapporterte nylig at det i en studie fra en rekke europeiske land fremkom omfattende antisemittisme blant muslimer.
Muslimene har raskt blitt en svært viktig velgergruppe for de sosialdemokratiske partiene i Europa, også i Storbritannia, der Labour-leder Jeremy Corbyn beskyldes for å være antisemitt. Resett har også tidligere rapportert at Corbyn holdt en tale på et arrangement regi av islamske fundamentalister, og for en stund siden kom Labour med en svært kontroversiell beslutning å ikke akseptere International Holocaust Remembrances definisjon av antisemittisme, noe som ledet til at en jødisk parlamentspolitiker, Margaret Hodge, kalte Corbyn en rasist og antisemitt.
En jødisk kvinne i Storbritannia skriver på Twitter at hun og andre jøder nå snakker om å forlate landet, som de i alle år har ansett for å være sitt hjemland. Under feiringen av jødisk nyttår for noen dager siden, dreiet samtalen seg raskt over på Labour og Corbyn.
– I går kveld dreiet samtalen seg vekk fra skoler, og TV, og arbeid, til temaet alle jøder tenker på for øyeblikket: Corbyn. Og vi satt i timesvis og planla hvordan vi skal dra av sted, dersom han blir statsminister.
Videre skriver kvinnen at de alle diskuterte hvor de helst burde dra, og hvor det ville være tryggest for dem å starte på nytt. Hun påpeker at hun alltid har vært britisk, og at hun alltid har ansett sin britiske identitet som viktigere enn sin jødiske identitet.
– Innser folk at dette skjer i Storbritannia i 2018? To britiskfødte, Oxbridge-utdannede, profesjonelle voksne diskuterer mulighetene og logistikken rundt det å flykte. Vi er født og oppvokst her, vi er for det meste tredjegenerasjons britiske, eller mer. Jeg heiet i min universitetsbar da mitt Labour vant valget i 1997. Jeg har aldri ansett meg være noe annet enn britisk, for meg kommer det å være jødisk i andre rekke.
Hun reflekterer rundt jødenes sårbare posisjon i Europa i 30-årene, og hvordan mange forsøkte å flykte fra Europa.
– Jøder som rømte Europa på 1930-tallet snakket om hvordan koffertene alltid var klare. Det er 2018. Koffertene er, nå igjen, pakkede.